RAGNHILD HOV

Legemiddelverket har nå satt legemiddelet Fasigyn som ikke selges i Norge, opp på listen over legemiddel som kan utleveres direkte fra apotek uten at hver enkelt lege blir gitt spesiell tillatelse til å importere medisinen.

Dermed kan Britt Johannessen og andre Giardia-ofre som ikke blir friske etter behandling med Flagyl, få alternative medisiner.

BT har de siste dagene vært i kontakt med flere pasienter som har tatt inntil fire Flagyl-kurer uten å bli kvitt Giardia-infeksjonen. Fastlegene har heller ikke kunnet gi dem alternative medisiner fordi slike ikke finnes på det norske markedet.

Annen medisin finnes

I helgen kom Johannessen i kontakt med en pasient som er blitt behandlet med Fasigyn med vellykket resultat. Pasienten var i samme situasjon som Johannessen. Hun var i en lengre periode blitt behandlet med Flagyl uten å bli frisk.

Da BT kontaktet Staten legemiddelverk i går formiddag med spørsmål om Fasigyn, tok det bare en times tid før Legemiddelverket fikk ført preparatet opp på listen over medisiner som legene kan importere til Norge.

Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk opplyser til BT at Fasigyn var i salg her i landet inntil 1997.

Liten etterspørsel

— Da ble den trukket fra Norge etter firmaets eget ønske fordi det var så liten etterspørsel etter medisinen. Det er ikke påvist spesielle bivirkninger ved bruk av dette preparatet. Derfor mener vi det er ingenting i veien for at medisinen kan importeres til Norge gjennom ordningen for spesielt godkjenningsfritak, sier Madsen.

Vanligvis tar det inntil to uker å få godkjent spesialimport av medisiner fra utlandet til Norge. Men når Fasigyn nå er ført opp på listen over legemidler som kan utlevers direkte fra apotek, vil medisinene være tilgjengelig for pasienter som har fått resept på den i løpet av få dager.

— Dersom den fjerde Flagyl-kuren jeg nå har gitt Johannessen ikke virker, vil jeg gi henne Fasigyn, sier Ragnar Ljosland. Han er spesialist i indremedisin og Johannessens fastlege.

For dårlig informasjon

Ljosland er ikke fornøyd med informasjonen som fastlegene har fått fra Bergen kommune om hvordan Giardia-infeksjon skal behandles.

— Jeg synes Bergen kommune burde hatt et opplegg som sikret at alle fastlegene fikk råd om hvordan infeksjonen skulle behandles. Blant annet burde helsevernmyndighetene allerede da infeksjonen brøt ut, gitt informasjon om at det i inntil 20 prosent av tilfellene kunne forekomme behandlingssvikt med Flagyl, sier han.

Tar ikke selvkritikk

Men smittevernoverlege Øystein Søbstad i Bergen kommune er ikke villig til å ta selvkritikk.

— Det er ikke helsevernmyndighetenes oppgave å foreskrive behandling. Det er det allmennlegen, eventuelt i samråd med spesialisthelsetjenesten, som må gjøre.

— Jeg forstår at pasientene er frustrerte. Og jeg vil råde pasienter som ikke blir friske etter Flagyl-behandling til å ta kontakt med fastlege og eventuelt be om å bli henvist til Haukeland Universitetssykehus. Slik kan de bli behandlet av spesialister.

Uventet få pasienter

Seksjonsoverlege på smittevernavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus, Nina Langeland, opplyser at avdelingen har fått få forespørsler om hvordan pasientene skal behandles.

— Det har vært litt uventet. Er det så mange som det blir hevdet som ikke er blitt friske etter Flagyl-behandling, burde det vært flere henvendelser.

Seksjonsoverlegen er imidlertid fremdeles skeptisk til å tilråde behandling med alternative preparater til Flagyl.

— Fasigyn som inneholder virkestoffet tinidasol, og har bivirkninger. Jeg vil ikke råde fastlegene til å skrive ute dette preparatet uten først å ta kontakt med oss i spesialisthelsetjenesten. Mitt råd er at preparatet ikke blir skrevet ut uten en nøye individuell vurdering av hver enkelt pasient.

SKEPISK: Sjeksonsoverlege Nina Langeland ved Haukeland Universitetssykehus er skeptisk til å tilråde behandling med alternative preparater til Flagyl.<br/>Arkivfoto: HELGE HANSEN