Hvis alt går etter planen vil byrådet i dag få kommuneadvokat Helge Strands vurdering av Giardia-saken.

Han har vurdert om kommunen er erstatningspliktig for de 1317 som ble smittet av parasitten, og for alle de sentrumsboere som i flere måneder måtte koke drikkevannet.

Allerede før jul konkluderte jussprofessor Kåre Lilleholt i BT med at kommunen etter alt å dømme var erstatningspliktig etter produktansvarsloven. I dag får vi vite om kommuneadvokaten er enig.

Skylder på seg selv

Er han det, blir det en erstatningsordning. Men selv om Strand skulle konkludere med at kommunen ikke er erstatningspliktig, vil byrådet etter det BT erfarer likevel gå inn for å betale en eller annen form for erstatning.

Grunnen er at kommunens egen evalueringsrapport etter Giardia-skandalen i fjor høst i all hovedsak la skylden på kommunen selv:

Ikke bare hadde kommunen ansvaret for drikkevannet de leverte. De hadde også ansvaret for den trolige kilden til epidemien, både gjennom manglende kontroll av kloakkrørene til husene ovenfor Svartediket og for grøfter som ledet kloakken ned til demningen.

— Mange har mistet mye

Det vil derfor være politisk og moralsk vanskelig å unngå en eller annen form for erstatningsordning, uansett hva juristene sier.

Det er tidligere byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) enig i.

— Ja, det er riktig. For det er mange som har mistet mye. Studenter som ikke kunne gå opp til eksamen, som mistet et semester. Og folk som har hatt store utgifter til medisiner, lege og så videre. Så det er ganske vanskelig å unngå en erstatning, sier hun.

Strøm-Erichsen bekrefter at Arbeiderpartiet vil støtte et forslag om en erstatningsordning, men at de ikke kan vurdere utformingen av den før saken kommer fra byrådet. Dermed tyder alt på et stort flertall i bystyret for en erstatningsordning.

Uklart hvem som får hva

Om det er enkelt å være enig om en erstatningsordning, vil det blir langt mer komplisert å finne ut hvem som skal få hva. Her vil trolig kommuneadvokatens rapport legge mye av premissene, men det blir opp til politikerne å trekke grensene.

Professor Lilleholt peker på en rekke direkte og indirekte utgifter kommunen trolig må betale erstatning for.

— Kommunen har trolig et ansvar for slike ting som medisiner, legeutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Nå blir mye av dette dekket allerede, men slike ting som egenandeler kan komme inn, sier han.

Han tror også studenter som har mistet tid eller eksamener vil kunne få erstatning, men her blir det mer komplisert å fastsette noen beløp.

Et minst like komplisert spørsmål blir dem som har fått varige mén eller kroniske sykdommer som følge av epidemien.

— En ting er at det blir vanskelig å utmåle erstatningsbeløpet, men de må også påvise en årsakssammenheng mellom Giardia-smitten og de plagene en har fått. Og så kan du få en problemstilling hvis plagene ville blitt utløst i alle fall, sier han.

Frykter presedens

— Vi må vekte det juridiske mot det moralske, og så vurdere hva en kommune kan ta ansvaret for, sier byråd for byutvikling Lisbeth Iversen.

Vann- og avløpsetaten hører til under hennes ansvarsområdet, og hun mener en erstatningsordning vil få konsekvenser langt ut over denne saken.

— Den vil kunne danne presedens for andre saker i fremtiden, og for alle andre norske byer, sier hun, og nevner miljøforurensning, avsig og bossfyllinger som eksempler på områder kommunen i fremtiden kan måtte ut med erstatninger.

— Det er ganske store dimensjoner over problemstillingen, sier hun.