Det er uhørt å la dem vente så lenge på erstatning, mener ME-nettverket i Norge, som er en støtteorganisasjon for ME-pasienter.

Kjersti Steinsvik, organisasjonskonsulent i ME-nettverket sier at de nå haster svært med å få fortgang i erstatningsutbetalingene.

Legger stein til byrden

— Kravet fra forsikringsselskapet Gjensidige om ny gransking legger stein til byrden og kan bare oppfattes som et forsøk på å trenere hele saken ved å forsøke å skape tvil om sammenhengen mellom Giardia og ME-sykdommen.

— Det er dypt urettferdig at unge, friske mennesker som helt uforskyldt har havnet opp i en slik situasjon, og har fått helsen ødelagt i tillegg, skal måtte bære belastningen med en sviktende økonomi og et erstatningsoppgjør, som mer eller mindre er skutt ut i det blå, mener Kjersti Steinsvik.

Pengestøtte forsvinner

Hun minner om at de fleste støtte- og trygdeordninger gått ut etter tre år.

— Sykepenger varer i 52 uker, etter det kan man få rehabiliteringspenger i ytterligere 52 uker, og muligens en forlengning hvis man venter på attføring.

— Det store problemet med ME-pasienter er at forløpet av sykdommen er så uforutsigbart og forskjellig fra pasient til pasient. Selv om diagnosen ME (kronisk energisvikt) er den samme, kan tilstanden variere veldig, prognosene også. Det er vanskelig å forutse både hvem som blir frisk, hvor fort det vil gå og hvor store forbedringer man kan vente seg. Derfor er yrkesrettet attføring uaktuelt for de fleste i denne gruppen.

Utrygg fremtid

— Har man brukket en arm, hatt et hjerteinfarkt eller har fått en annen ordinær diagnose er det mye lettere å peile seg inn på yrkeslivet igjen. Man kan regne ut hvor lang tid prosessen vil ta, og hvilke tiltak som må iverksettes for at vedkommende skal komme tilbake til arbeidslivet. Dette er mye vanskeligere, for ikke å si umulig, når det gjelder ME-pasienter, sier Steinsvik.

Hun understreker at dette er hovedgrunnen til at mange av de kroniske Giardia-pasientene befinner seg i en svært utrygg og utsatt situasjon.

— De vet ikke hvordan det kommer til å gå verken med helsen eller yrkeslivet, eller hvilken inntekt de skal basere seg på i fremtiden. Og de har ikke ork til å stå opp og kjempe for sine rettigheter overfor forsikringsselskapet.

Kan bli minstepensjonister

— I verste fall risikerer de å bli minstepensjonister, og det er tragisk når vi tenker på at de fleste av dem befinner seg i aldersgruppen 25-30 år. Noen av dem var studenter og hadde ikke engang fått etablert seg i yrkeslivet da de ble syke, sier Steinsvik.