Siren Bakketun er en av omkring 30 bergensere som fortsatt sliter med både økonomien og store kroniske helseplager etter Giardia-utbruddet for tre år siden.

Gjensidige har erkjent erstatningsansvar, og det er dokumentert at hennes sykdom har sitt utspring i Giardia-parasitten. Frem til nå har hun fått dekket inntektstapet på klinikken. Men nå er det stopp. Dermed var det kroken på døren for yrkesdrømmen hennes.

Treg saksbehandling

Fortsatt får hun jevnlige utbetalinger fra forsikringsselskapet, men det er en usikker måte å basere økonomien på.

– Saksbehandlingen er treg, og det er et byråkratisk opplegg med å sende inn kvitteringer og dokumentasjon på alt som er. Det kan ta flere måneder før man overhodet får svar på henvendelser. Utbetalingene kommer nokså tilfeldig. Det hele virker lite betryggende når man har faste regninger som skal betales.

Bakketun har ikke krefter til å slåss for sine rettigheter.

– Jeg er glad jeg har advokat, ellers ville jeg overhodet ikke maktet å ivareta mine interesser.

Forsinker prosessen

Hennes advokat, Bjørn Eirik Ingebrigtsen, har åtte andre langtidssyke Giardia-klienter. Han vet godt hvor skoen trykker.

– Det er to problemer som er felles for denne gruppen, sier han.

– Det ene er sendrektighet i erstatningsutbetalingene. Mange sliter med å få Gjensidige til å akseptere at de har krav på erstatning fordi det hevdes at det kan knyttes tvil til sammenhengen mellom Giardia og sykdommen deres. Det snakkes nå om å innhente nye spesialisterklæringer, men det burde i så fall vært gjort for lenge siden. På dette stadium bidrar det bare til å forsinke prosessen, som er treg nok som den er.

Tar ikke nok ansvar

– Det andre er problemet er like viktig, og der kommer Bergen kommunes ansvar for sine borgere inn i bildet. Kommunen kan ikke bare skyve ansvaret over på forsikringsselskapet, den må ta egne grep for å ivareta dem som er blitt rammet.

– De fleste av mine klienter er svært kritiske til at kommunen ikke har tatt mer initiativ til å få i stand et skikkelig behandlingsopplegg for denne gruppen. Man skal ikke glemme at dette er folk som er blitt hardt rammet på grunn av forsømmelser fra kommunens side.

Føler seg glemt

Et mestringskurs og samtaler for å klare hverdagens er stort sett alt som tilbys.

– Professor Harald Nyland på Nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus har vært en stor hjelp for mange, men verken han eller sykehuset rår over tilstrekkelig med ressurser for å kunne stable på beina skikkelig hjelp til denne gruppen.

Ingebrigtsen mener kommunen burde ha satt himmel og jord i bevegelse for å skaffe ressurser og penger til behandling og forskning for denne gruppen.

– Et velfungerende støtteapparat hadde fått dem til å føle seg ivaretatt og tatt på alvor. Nå føler de seg glemt, oversett og ignorert.

Ingebrigtsen tror rett og slett de ansvarlige ikke helt har forstått hvor hardt denne gruppen er rammet, hvor dramatisk de har fått redusert livskvaliteten sin og hvor lite krefter de har til å kjempe for sin sak.

Utslått i tre år

Siren Bakketun er et godt eksempel på det. Hun har vært totalt utslått i snart tre år, siden hun ble syk i oktober 2004, halvannen måned etter at Giarda-utbruddet i Bergen var et faktum, og to uker etter at hun åpnet sin nye klinikk. Det første halve året presset hun seg til å jobbe, men i juni 2005 var det bråstopp. Da ble hun 100 prosent sykmeldt, og det har hun vært siden.

Da BT snakket med henne for et år siden, var hun optimistisk nok til å tro at hun skulle klare å komme tilbake i jobb i løpet av 2007, men så langt ser det mørkt ut. Helsetilstanden hennes har ikke bedret seg. Riktig nok hender det at hun har dager som er bedre enn andre, men noen jevn fremgang har hun ikke merket. Tilstanden er egentlig status quo.

Må ty til rullestol

Før Giardia var Siren en aktiv idrettsjente. Hun trente jevnlig, gikk på skigymnas og var ivrig friluftsmenneske. Fotturer i fjellet om sommeren og skiturer om vinteren var en viktig del av livet hennes. Nå er det helt slutt på alt det. Hun har fem minutter å gå til butikken, men det er for mye. Hundre meter til postkassen er maks av det hun kan klare. Skal hun lenger, må hun ty til rullestol. Sosialt er hun så å si utmeldt. Etter et rolig familiebesøk trenger hun en uke å ta seg inn igjen på.

Trening forverrer

I begynnelsen trodde hun at trening skulle hjelpe henne til å bli sterkere, og hun tvang seg til å prøve, men det virket motsatt. Trening slo kroppen hennes helt ut. Hun ble bare mye verre. Hvile og søvn er det eneste som hjelper, men kroppen blir svakere og musklene forsvinner fordi de ikke blir brukt.

Siren Bakketun ble henvist til Haukeland i april 2005, og har vært med i diverse forskningsprosjekter. Flere ulike kurer har vært brukt, men ingen har virket. Siden Giardia er et forholdsvis nytt fenomen i Norge, var det ikke klart noe behandlingsopplegg for dem som ikke ble friske etter to sterke antibiotikakurer.

Vet ikke når hun blir frisk

Hun har blant annet fått diagnosen ME (kronisk energisvikt), en utmattelsestilstand som ingen vet hvor lenge vil vare. Det er også funnet endringer i hjernen etter en EEG-undersøkelse.

Det viser seg at informasjon som hjernen hennes får inn, ikke blir bearbeidet like effektivt som tidligere. Og hun har fremdeles mageplager og intoleranse for diverse matvarer, for eksempel hvetemel og sukker. Men det verste er den kroniske tretthetstilstanden som ikke vil slippe taket. Fortsatt aner hun ikke hvor lang tid det vil ta før kreftene begynner å vende tilbake. Eller om hun vil måtte leve i denne tilstanden på ubestemt tid.

FORTSATT SYK: Tre år etter Giardia er Siren Bakketun fortsatt utslått, og hun aner ikke når hun kommer til å bli frisk igjen. Den nye klinikken hennes som ble åpnet bare to uker før hun ble syk, er nå lagt ned.
Silje Katrine Robinson