Midt på kalde formiddagen i Loddefjord, den 12. november 2011. Grete Valvik fester båndet på hunden Arne og bestemmer seg for å rusle en tur til butikken. Hun har bare levert inn én lottokupong til trekningen denne lørdagen, mot normalt to.

Den tibetanske spanielen tisser fornøyd på hver eneste busk langs veien. Når de kommer til Rema 1000 i Kjøkkelvik, binder hun ham utenfor, går inn i butikken og leverer blant annet følgende lottorekke: 3,7,9,20,23,29,31.

På dette tidspunktet er Grete arbeidsledig gjeldsslave. Hun eier ingenting. Ikke har hun leilighet, ikke bil. Hun bor hos sin samboer Rolf Helle i en kjellerleilighet i Loddefjord. Dagen i forveien har hun handlet mat for flaskepant. Ikke engang hunden Arne er hennes. Den tilhører samboerens datter, som også er en god venninne av Grete.

— Det eneste jeg eide var en haug med inkassokrav, sier Grete.

- Ja sikkert. Du kødder!

Litt før klokken 20 samme kveld er hun på vei over stuegulvet for å hente seg en kopp kaffe. Plutselig sier samboer Rolf at hun kan regne med å få en telefon fra Hamar. Hun har vunnet neste fire millioner kroner.

— Ja, sikkert. Du kødder, sier Grete. Så ser hun på ham og forstår at han mener alvor.

— Heldigvis hadde jeg ikke kaffekoppen i hendene da. Jeg ble helt skjelven og løyen i kroppen og måtte sette meg ned. Rolf viste meg vinnerrekken på tekst-TV, og da det til slutt gikk opp for meg at det var sant, klarte jeg ikke reise meg igjen.

Tårene renner når Grete forteller om gevinsten som forandret livet hennes. Hun byr på snitter og kake i stuen i sin nye leilighet på Krokane i Florø, kjøpt og betalt med Lotto-penger. På tunet utenfor står en ny Toyota Yaris.

— Du aner bare ikke hva denne gevinsten har betydd for meg. Nå er jeg gjeldfri. Jeg har leilighet og bil, og jeg har hatt mulighet til å gi tilbake til de som har støttet meg gjennom mange tunge og vanskelige år. Dessuten har jeg sikret de tre barna mine, sier Grete.

I dag er hun uføretrygdet. En rekke omstendigheter, deriblant alvorlig fødselsdepresjon, har ført til at hennes to yngste barn på ni og tre år bor i fosterhjem. Hun har forsont seg med det, men gleder seg over at hun omsider har kunnet gi dem et bidrag. Hvert av de tre barna har fått et sekssifret beløp. Eldstesønnen har dessuten fått lappen og bil.

- Jeg er vant til å klare meg med lite

— Penger kan ikke rette opp nederlagene vi har lidd. Men det å kunne gi ungene ting andre tar som en selvfølge, som tak over hodet og en bil, kjennes veldig godt. Jeg er glad for at de en gang skal arve meg.

Også en rekke andre familiemedlemmer har fått penger. De 13 tantebarna har fått 10.000 kroner hver. Dessuten har Grete vært tre ganger på ferie i Tyrkia det siste året, hvor hun blant annet har kjøpt seg nye smykker. Hun hadde aldri vært i utlandet før. Tur med Hurtigruten har det også blitt.

— Jeg har unnet meg ting jeg aldri tidligere har hatt råd til. I dagens samfunn er det forventet at man skal ha en viss standard, og når man ikke har det, blir man sett ned på. Det har jeg følt på mange ganger. Nå var det omsider min tur.

- Hva gjør du den dagen pengene tar slutt?

— Jeg bekymrer meg ikke for det. Jeg er vant til å klare meg med lite. Leiligheten og bilen har gitt meg en helt ny start i livet, jeg har fått gi til mennesker jeg er glad i, og jeg skylder ingenting. Det er det som betyr noe.

Har lottogevinsten forandret deg som menneske?

— Jeg er akkurat den samme, og tar ikke av. Det er ikke størrelsen på lommeboken som avgjør hvem du er.