Forskere ved Tufts University, Massachusetts undersøkte mikrobølgestrålingens virkning på øynene for det amerikanske luftforsvaret. Det var bekymret for radaroperatørenes syn og en ung biolog ved universitetet – Claire Van Ummersen – gikk videre og gjorde en doktorgradsstudie :

Claire Van Ummersen

– Vi fant at strålingen påvirket visse celler og fibre i øyelinsen som ligner cellene i et fosteranlegg. Jeg ville undersøke om mikrobølgene også kunne skade embryoceller, forteller Claire Van Ummersen til Bergens Tidende. Hun er i dag medlem av det nasjonale rådet for vitenskap og miljø i USA. Kyllinger og biller

Claire Van Ummersen bestrålte egg med kyllingembryo på et stadium der cellene var under rask deling og spesialisering. Hun brukte først mikrobølger med høy intensitet og fant at 119 av 183 embryo utviklet seg unormalt, mens 48 døde og bare 16 var normale ved klekking av eggene.

Cellenes vekst og utvikling til bestemte typer vev og organer ble hemmet og den mest åpenbare effekten var mindre kroppsstørrelse. Utviklingen av hjernen og hjertet hadde dessuten ofte stagnert, øynene var unormalt små og kyllingene hadde medfødte misdannelser av føtter og vinger.

Et 96 timer gammelt kyllingembryo etter bestråling i 7 minutter.

Van Ummersen bestrålte deretter egg med mikrobølger med lav intensitet og fant de samme skadene. Kontrollforsøk med varmestråling skadet derimot ikke kyllingene. Hun konkluderte derfor at andre faktorer enn varme var forårsaket skadene og konklusjonen ble bekreftet av en kollega.Russel L. Carpenter samme universitet bestrålte pupper av melbillen. Igjen ga mikrobølger skader ved nivåer der varmestråling ikke gjorde det. Han la frem resultatene i en artikkel med tittelen «Bevis for ikke-termiske effekter av mikrobølgestråling : Unormal utvikling av bestrålte insektpupper».

Kronisk eksponering

Samuel Gunn fra universitet i Miami bestrålte rottetestikler med mikrobølger i et forsøk for det amerikanske luftforsvaret. Han fulgte opp studien fra Iowa-universitet i 1948 som fant testikkelskader uten varmevirkning og fikk samme resultat. Det var ikke endelig bevist, men det så ut til at mikrobølger hadde en ikke-termisk effekt, konkluderte han på den siste militære forskningskonferansen i 1961.

Charles Susskind og hans assistent Susan Prausnitz fra Berkeley-universitetet i California bestrålte mus over 59 uker med en daglig 4-5 minutters dose mikrobølger. Det innebar en ikke-termisk påvirkning over tid og 40 % av musene hadde testikkelskader som følge av kronisk eksponering. Forskerne meldte i sin rapport i 1962 at de også fant blodkreft hos 35 % av musene.

Denne studien ble sterkt kritisert. Den statistiske analysen og forsøksbetingelsene hadde svakheter. Studien siteres imidlertid fremdeles av de som hevder at mikrobølgestråling kan gi kreft.

Farligere enn ioniserende stråling

Charles Susskind deltok i 1968 i en høring om mikrobølgstråling i det amerikanske senatet på bakgrunn av resultater fra øst-europeisk forskning. Den var mest opptatt av ikke-termiske effekter, spesielt nevrologiske forstyrrelser. Sovjetunionen hadde innført en sikkerhetsgrense som var 1000 ganger lavere enn grensen i Vesten.

– Vi kan ikke avskrive en del av forskningslitteraturen bare fordi den er russisk, sa Susskind, som reagerte på at mange forskere i Vesten trakk på skuldrene når de hørte om resultater fra Øst-Europa. Det militære forskningsprogrammet i USA brydde seg knapt med å se etter andre strålevirkninger enn varme, hevdet han og kom med en advarsel. Det ville ikke forbause Susskind om mikrobølgestråling på lengre sikt ble et større problem enn den antatt farligere ioniserende strålingen.

**NESTE: EN NYSGJERRIG FORSKER

FORRIGE: DET TERMISKE TYRANNIET**