MAGNUS VOLLSETDette er blant forskningsprosjektene på kreft som presenteres på en konferanse på Solstrand i dag og i morgen. Hindrer kreftsvulster Fagmiljøet i Bergen er i verdenstoppen når det gjelder forskning på kreft.Sentral i arbeidet med det nye kreftprosjektet er Therese Visted, som er stipendiat ved Institutt for anatomi og cellebiologi i Bergen.Hun arbeider nå med et doktorgradsprosjekt som tar for seg hvordan proteiner kan blokkere kardannelser som gjør at kreftsvulster ikke kan bli større enn et par millimeter. For at et slikt protein skal fungere mot en kreftsvulst, må den inn i pasienten. Genmanipulerte celler — Da kan en bruke stamceller, mener stipendiat Per Øyvind Enger.Stamceller er celler som ennå ikke har spesialisert seg til in oppgave i kroppen. Enger forsker på hvordan stamceller fra nervesystemet, nevrale stamceller, kan finne frem til kreftceller i hjernen og slippe ut proteiner der.- Disse cellene har evnen til å legge seg rundt en kreftsvulst, også en ondartet svulst. Vårt mål er å omprogrammere celler ved å sette inn visse gener, slik at de leverer proteiner som dreper eller hemmer kreftsvulsten, sier Enger. Slik kan kreft behandles Forskerne ser for seg at kreft kan behandles på følgende måte:* En genforsker som professor Johan Lillehaug analyserer hvilke gener som er aktive i kreftsvulsten. * En forsker som Therese Visted manipulerer celler slik at de produserer proteiner som hindrer denne individuelle kreften. Dette fungerer som medisin.* Forsker Per Øyvind Enger plasserer genene inn i en stamcelle og gror frem en "medisin".Den genmanipulerte stamcellen implanteres deretter i pasienten.Resultatet er at kreftsvulsten dør. Langt igjen Både Professor Johan Lillehaug og de to stipendiatene understreker at det fremdeles er langt frem til en medisin mot kreft.- Foreløpig er vi på laboratoriestadiet. Her skal vi finne ut om cellene leverer stoffer som dreper eller hemmer veksten på kreftceller, forklarer Per Øyvind Enger. - Når kommer dette mennesker til gode?- Det er umulig å si. Vi må først ha dyreforsøk å støtte oss til, og se hva de viser, sier Enger.

Fakta/ gener og kreft * Et gen er en del av DNA, arvemassen til levende organismer.* I et menneske finnes rundt 30.000 - 35.000 gener. I hver celle er rundt 20.000 gener i bruk til enhver tid. Hvert gen gjør én eller noen få oppgaver. * Kreft er en gruppe sykdommer som kjennetegnes ved at cellene blir skadet og vokser ukontrollert. Ifølge forskere ved Universitetet i Bergen, kan årsaken til sykdommen være at enkelte gener er unormalt aktive i kreftcellene.* Medisinsk kan det derfor være mulig å lage medikamenter som hemmer det genet som er unormalt aktivt for å dempe eller helbrede sykdommen.