Det klinger i bøsser og plinger fra scenen. Frelsesarmeens desembertokt er kommet til Torgallmenningen — eller «Torgallmenninga» som det heter på konferansierens dagbladetdialekt. Og mens folk stimler foran scenen, introduseres ettermiddagens første stjerne: Sondre Lerche.

Unggutten stepper opp til mikrofonen, godt pakket inn med rosa skjerf og grå lue. Får på seg gitaren, slår an noen akkorder og gir seg i kast med «You Know So Well». Men synger han ikke litt pussig?

Folk fniser, peker og ler. Gutten på scenen stopper opp, takker keitete for at alle er kommet og introduserer kollegene i Ylvis, som tusler inn på scenen.

— Åjaa, sier en dame bak oss. Hun har skjønt det. Det har Vegard Ylvisåker også.

— Bård, ka e' det du driver med!?

For det er broren Bård som står der foran mikrofonen og hermer så godt han kan etter Sondre Lerche.

— Nå gir du han den gitaren og sier unnskyld, kommanderer Bård. Vegard og Sondre selv spiller med, mens publikum skratter av spøken. Tonen er satt, for selv om det er minusgrader og butikkene lokker, varmer det godt med en spøk og litt musikk også. Mens den ekte Sondre Lerche og bandet spiller gjennom fem sanger, går bøssebærere omkring i mengden. Folk gir ivrig, noen mynter her, en hundrelapp der og en fransk franc-seddel fra en kontinental herremann.

- Unge gir mye

— Jeg synes folk gir jevnt hele tiden, sier frelsesmajor Liv Rægevik. Hun holder oppsyn med den svarte julegryten på Sundt hjørnet og understreker at gavmildheten er stor også når det ikke er noe show.

— Folk er flinke til å gi av sitt overskudd. Og det er mange unge som gir store penger, sier hun, mens folk stadig er bortom gryten. Lenger nede i gaten, der det samles inn penger til Afghanistan, er ikke trafikken like stor.

På scenen tar Ylvisene over med musikksketsjene sine. Mest respons får en spesiallaget Torgallmenning-snutt med mimede panfløyter. Sør-amerikanerne lenger borte på plassen har tatt pause under konserten, mens Sondre Lerche har fått med seg en av Frelsesarmeens bøsser og samlet en god slump allerede.

— Det var iskaldt der opp, hutrer han, lettet over at åpningssketsjen fungerte.

— Jeg er jo ikke noen moromann, men vi har øvd litt sammen nå i uken.

- Jeg leste at vi var oppløst...

Så jages Bård og Vegard av scenen av en ilter, utkledd Marit Voldsæter. «Kvinner på randen» er i gang og opptredenen levner ikke tvil om at det er liv i dem ennå.

— Jeg leste i VG i forgårs at vi var oppløst, sier Marit mellom to sanger. - Så det er veldig kjekt å være her.

Et lite kvarter senere er det hele over og en samlet artisttropp avslutter med «Deilig er jorden». - God jul, gi penger, ropes det fra scenen. Ute på plassen speider en far og en liten datter omkring seg.

— Kan du se en av de som samler inn penger, spør faren og graver i lommen. På Hotel Norge telles det penger for harde livet og den endelig summen viser at bergenserne vet å dele med andre:

63.500 kroner ble samlet inn til Frelsesarmeen i går.

HER MED GITAREN! Bård Ylvisåker (i midten) sørger for at broren Vegard overlater sondre-lerchingen til den virkelige Sondre Lerche (til h.).
Foto: Tor Høvik