I en operasjonssal på Haukeland universitetssykehus pakker kirurgene ut en ny maskin. Den aller første av sitt slag i Norge. Cryocare står det på siden av apparatet, som rett og slett er en nedfrysingsmaskin.

— Med denne ultralydproben holder vi øye med fryseprosessen, forklarer Alfred Honoré, og plukker en stang ut av kofferten med ekstrautstyr.

Sammen med kollega Bjarte Almås har Honoré vært i Los Angeles og fått opplæring i å bruke apparatet, som dreper celler ved å fryse de ned mot 180 minusgrader. Celledøden starter ved minus 40, og det gjelder å gå varsomt frem for ikke å skade vevet rundt. Holde øye med den voksende isklumpen inni der.

— Det er som når du skal legge til med båt. Du må slå av motoren litt før, ellers braser du i kaien, forklarer Honoré ivrig.

Frysebehandlingen er et viktig ledd i kreftkuren som er utviklet av norskamerikaneren Haakon Ragde. Den handler om å trigge kroppen til selv å bekjempe kreften.

Like over nyttår skal de første pasientene på benken. Menn med uhelbredelig prostatakreft.

Haukeland blir det første sykehuset i verden som tester Ragdes metode fullt ut.

Alene til USA

87 år gamle Haakon Ragde har forlengst avviklet legepraksisen, men holder liv i drømmen om å få anerkjent kreftbehandlingen sin.

— Om ikke jeg tjener en cent på dette, er jeg tilfreds, hvis resultatene blir slik vi håper. Jeg tror behandlingen vil vise seg virksom mot alle former for kreft, sier han på telefon fra hjemmet sitt i Seattle, der han har bosatt seg i et norsk nabolag.

87-åringen er opprinnelig fra Odda. 18 år gammel emigrerte han til USA, mutters alene. Der ble han ganske umiddelbart hanket inn og sendt til Sør-Korea som soldat for sitt nye fedreland.

Tilbake i USA fikk soldaten friplass på universitetet som takk for innsatsen. Men ikke en cent å leve av. Ragde turnerte tre ekstrajobber ved siden av studiene for å skaffe penger til skolebøker og mat.

I 1957 var han ferdig utdannet lege, giftet seg og fikk to sønner.

Nå er Ragde skilt, men deler hus med en av sønnene. Han holder god kontakt med familien i Norge, men har langt på vei tapt morsmålet på disse 70 årene.

Verden rundt

Legelivet brakte ham verden rundt. Fra helsestell i grisgrendte deler av Brasil og Usbekistan til å være kirurg under Vietnam-krigen. Han har drevet politisk arbeid for Demokratene, han har representert partier i komiteer for utviking av fiskeflåten og samhandel med KIna. Blant annet.

Men først og fremst har Ragde vært lege og forsker. I 1965 deltok han i den første vellykkede nyretransplantasjonen i delstaten Washington. På 1960-tallet var han medlem av et legeteam som utviklet en metode for benmargstransplantasjon. Lederen av teamet fikk Nobelprisen i medisin.

Ragde husker levende en episode fra dette arbeidet. Et møte med en kreftrammet hund.

— Hunden var så syk at den bare så vidt klarte å løfte hodet. Vi sprøytet inn immunceller fra en fremmed hund. På kort tid var kreften borte. Men det fremmede immunsystemet tok livet av hunden, så det var ikke mye til suksess, konstaterer 87-åringen.

Likevel, det må være noe med de immuncellene, tenkte han den gang.

20 år skulle det gå før Ragde gjenopptok arbeidet med immunbehandling av kreft.

I en periode drev han en klinikk på Filippinene, der dødsdømte amerikanske kreftpasienter dro for å få immunbehandling. I USA var det komplisert å få teste behandlingen på mennesker. Resultatene på Fillippinene var gode, men det dokumenterte forsøket manglet.

Flere fremstøt ble gjort for å få gjort skikkelige tester. For fem år siden var Ragde i ferd med å etablere klinikk i Spania, da finanskrisen knakk prosjektet. Ragde hadde også skrevet til kreftlegene på Haukeland og foreslått samarbeid.

— Jeg fikk ikke svar en gang, sier han og ler.

Koblet av bergenser

Nå står altså frysemaskinen på Haukeland, klar til bruk. For å forklare hvordan det gikk til, må vi to år tilbake i tid, til en staselig teglsteinsvilla i utkanten av Seattle. Hjemmet til Per-Odd Keul, en annen norskamerikaner.

Bergenseren Keul dro til USA på 60-tallet, men slapp aldri kontakten med gamlelandet. Han pendlet frem og tilbake og var i en periode toppsjef i Vesta. Huset i Kalfaret har han beholdt, likedan sine mange innflytelsesrike venner i hjemlandet.

En lørdag like før jul i 2012 inviterte Keul til lunsj. Gjestene var nøye utvalgt. Til bords satt hans gamle venn, den da 85 år gamle Haakon Ragde. På andre siden av bordet ekteparet Karl-Henning Kalland og Anne Margrete Øyan. De to var på forskningsopphold ved Universitetet i Washington. Til vanlig jobber ekteparet sammen i Bergen.

Keul hadde en plan. Han ville koble Kalland og Ragde.

Ny retning

Ti år før dette lunsjmøtet hadde livet til Keul tatt en dramatisk vending. I 2003 ble han rammet av akutt blodkreft og dro straks til de fremste eksperter i Norge.

— De kunne ingenting gjøre, jeg fikk beskjed om at jeg hadde fra tre uker til tre måneder igjen å leve, forteller Keul på telefon fra Florida, der han nå har bosatt seg.

I USA fikk Keul benmargstransplantasjon og ble frisk. Kuren var knallhard, men han overlevde.

— Det forandret tankemåten min. Jeg som hadde drevet med finans i hele mitt liv, fikk en ny livsoppgave. Jeg skulle sørge for at norske kreftpasienter tidligere skulle få prøve nye metoder, sier han.

Keuls prosjekt denne gang var å få Kalland interessert i Ragdes metode.

Kalland lot seg etter hvert overbevise. Ikke minst etter å ha vært på årets største kreftkonferanse i USA, der mye handlet om denne lovende nye behandlingen - immunterapien.

Likner på vaksiner

Det handler på en måte om å vaksinere pasientene mot kreften. Finne det riktige virkestoffet som skal vekke immunforsvaret og få det til å angripe kreftcellene. Moderne genteknologi har gjort jakten på rette virkestoffet eller antigenet som det kalles, raskere og rimeligere.

Rundt om i verden prøves nå immunterapi med ulike fremgangsmåter og mot ulike kreftformer. Ragdes metode er også immunterapi, men har en litt annen og enklere tilnærming enn mange andre.

Ragde bestemte seg nemlig tidlig for at det ikke nyttet å jakte ett antigen. Kreften deler seg lynraskt og muterer arvestoffet hele tiden. Både innad i svulsten og mellom svulsten og kreftcellene som er spredd i kroppen. Å finne alle variantene lar seg simpelthen ikke gjøre.

Løsningen til Ragde er frysingen. Når kreftcellene sprenges av frost, frigjøres samtidig antigenene.

På forhånd har et team ved blodbanken tappet pasienten for blod, isolert immuncellene og klargjort disse for angrep. Når svulsten fryses, sprøytes de kampklare cellene inn i svulsten. Her oppdager de antigenene og går til aksjon.

Cryoimmunterapi kalles Ragdes metode.

— Ingen teknologi virker like effektivt som kroppens egne systemer, sier Kalland, som i likhet med sin kone og kollega Anne Margrete Øyan ser spent frem til vinterens forsøk.

Samtidig maner Kalland til nøkternhet. Immunterapi har til nå vist seg skånsom for pasientene, men uten særlig effekt. Skjønt mirakelhistoriene fins.

— Jeg vil ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, sier han.

Keul skaffet penger

To år tok det fra lunsjen hjemme hos Keul til frysemaskinen står klar på Haukeland.

Keul tok ansvar for penger og avtaler. Kalland dro hjem og etablerte Alden Cancer Therapy som har fått lisens på Ragdes metode for Europa og Asia.

Lisensen fikk de gratis, det sørget Keul for.

«Haakon, dette skal være vår gave til gamlelandet», sa Keul til sin gamle venn.

Ragde ser det på samme måte:

— Jeg liker å tenke på at dette er min gave til Norge

Så mobiliserte Keul alt han har av gode venner. En advokatvenn gjorde papirarbeidet. Per Grieg Sr., spanderte en million til innkjøp av frysemaskinen gjennom Grieg Foundation. Herman Friele spytter i 300.000 kroner. Rederinæringen i Haugesund har sørget for over en million. Helse Bergen bidrar også.

Den første runden med forsøk koster seks millioner kroner. Spleiselaget er godt på vei.

Sammen gikk Kalland og Keul til toppsjefen på Haukeland og fikk grønt lys til å involvere urologer, blodleger radiologer og onkologer. Alle de fagfolkene som må til.

Pasientene er plukket ut av urologene og onkologene på Haukeland, sier Christian Beisland, som leder forsøket.

— Vi forstår godt fortvilte mennesker som vil prøve alle muligheter, men her er det strenge kriterier for hvem som får delta, understreker han.

De første svarene får teamet om noen måneder. Holder Ragdes metode det alle involverte håper?