Folk har nok vasket klær i nabolaget, for en elv eller bekk var der. Den rant fra Rakkerdammen på Sydneshaugen ned til det myrsøkket der Håkonsgaten nå går, og videre ut i Smålungeren omtrent ved foten av Foreningsgaten.

Dagens gate var godt og tørt byggeland, og allerede i 1719 beskrives eiendommer å ha grense mot «Veyen til Vaskerelfen». I 1740-årene var gaten bebygget omtrent i sin helhet, med hus omgitt av hager og marker, først og fremst Sukkerhusengen. Den strakte seg fra dagens Teatergaten til litt sør for Vestre Torggate og ble kalt så etter Det Bergenske Sukkerrafinaderi som sto omtrent der Folkets Hus i Håkonsgaten står i dag.

Hev blikket!

Forfatteren Øivind Bolstads romanfigur kjøpmann Jochum Winckel bodde i Vaskerelven, i en gate med trehus og små hager der fast takst var ett tre gullregn og ett tre syrin.

Det er en stund siden Vaskerelven har sett gullregn og syrin. Nå er det helst biler den ser. Og fotgjengere som haster av sted. Men bruker man øynene, er der litt å legge merke til også i Vaskerelven.

SCANPIX

Det tydeligste er at et par av de gamle trehusene danner artige kontraster til «høyhusene» — som ikke alle er like velholdte. Men noen av dem har fine detaljer, som hjørnehusene mot Olav Kyrres gate og hjørnehuset mot Vestre Torggate. Det ser man ikke uten man hever blikket, for førsteetasjene har vært utsatt for det vi med en pen omskrivning kan kalle «uheldig fasadeutforming.»

Vi skal ikke si noe om Bergens Tidendes nybygg - det har andre gjort, særlig før det ble bygget. (Og man skal ikke kaste sten i eget glasshus, er den underfundige kommentaren vi har fått). Men det gamle trehuset som lå på hjørnet opp mot Vaskerelven, med den velrenommerte sengetøy- og stoffbutikken, var i hvert fall et særdeles godt eksempel på den nevnte utforming.

Leketøy og slakter

SCANPIX

Nær Engen, på østsiden av gaten, ligger et par litt spesielle hus. I det lille gavlhuset med murfasade var en gang Fossmark, byens mest kjente leketøysbutikk, og ved siden av den lå det en liten butikk der man kunne få klinket sitt porselen.

Huset der det i dag er en matvarebutikk, har et litt uvanlig utseende med ganske fin pussdekor. Men opprinnelig var det et trehus i to etasjer, antakelig med kjerne fra 1700-tallet, sier professor Per Jonas Nordhagen — murpussen er kommet til på begynnelsen av 1900-tallet.

Ved siden av ligger også et hus som skiller seg litt ut fra resten av bebyggelsen, et langstrakt toetasjes, hvitpusset hus. Nå har det rommet restauranter i mange år, men i sin tid la nok slakter Risa ned mer penger enn han hadde beregnet for å ominnrede det til slakterbutikk.

En sørgelig historie

Tvers over gaten befinner seg en sørgelig historie. På hjørnet der sto en gang to små hus med store gavler ut mot Vaskerelven. Historisk verdifulle hus med en utforming som er meget sjelden i sentrale bystrøk, sa fungerende fylkeskonservator Per Jahn Lavik i februar 1991. Da var husene revet.

Foto: Reuters/Scanpix

Bruvik Eiendommer A/S hadde fått kommunal rivningstillatelse, og forklaringen var at husene — eiet av et firma i byggebransjen - var så slett vedlikeholdt. Dette førte til debatt ikke bare i avisene, men også innad i den kommunale administrasjon. Eieren fikk godkjent et nybygg med noenlunde samme volum som de nedrevne husene, men senere ble det sendt søknad om godkjennelse av et større nybygg.

Tomten er stadig ubebygd. Inngjerdet, rufset og delvis brukt som parkeringsplass. Har ikke noen tenkt å gjøre noe? Hvis ikke man blir enig om nybygg, kan vi ikke i det minste få en grønn, liten flekk der?

Branntomter

Vaskerelven har sine branntomter fra nyere tid - der hvor EGD-butikken har bygget i nr. 39 og der hvor undertøy har overtatt etter konditoriet i nr. 12.

Men etter brannen i nr. 12 senhøstes i 1980, ble det luftet tanker om et butikksenter eller bysenter i dette kvartalet. Det sto ikke noe i BT den gangen om det betydde at Bergens eldste og Norges nesteldste trykkeribedrift, John Grieg, måtte vekk.

Men enda voldsommere var planene nesten ti år tidligere. Bystyret vedtok da at kvartalet mellom Vestre Torggate/Torggaten, Ole Bulls plass, Engen og Neumannsgate skulle saneres og reguleres på nytt med sistnevnte gate som såkalt Vesttangent. Men planen ble knyttet til forutsetninger som var så urealistiske at den aldri ble stadfestet.

Og så bygget man på branntomtene. Og så ble Vaskerelven liggende som den hadde ligget i nesten 300 år. Det går ofte slik i Bergen.