Truls Synnestvedt

Men først og fremst elsker hun Bergen , byantikvar Siri Myrvoll, 60 år i dag.

— Jeg er så mye patriot som noen kan få blitt, for Bergen er en fantastisk by, spesiell og annerledes, med dramatikk i linjer og farger.

Hva er mer naturlig enn å invitere den sentrumsglade jubilanten med på en vandring gatelangs, i byen hun har vært passepike for i 11 år som dens antikvar.

En historietime til fots, for at jubilanten skal trille litt terning i byens offentlige rom, de vakre og de litt mindre vakre.

— Byantikvaren føler seg i hvert fall hjemme her i Vågsbunnen, i byens gamle handelssentrum, innleder hun da vi skritter fra hennes kontor i Domkirkegaten, i retning Smålungeren.

Ved det tidligere Folkets Hus i Allehelgens gate lukker hun øynene i stille fortvilelse, men kommer til hektene når vi vandrer inn i kvartalet som rommer historiske godbiter som Magistratbygningen, Hagerupsgården og Manufakturhuset, den siste en gang straffeanstalt for «falne kvinner».

Rådhuset, som vi får i fleisen i Kaigaten, har hun mindre til overs for.

Det var hennes forresten hennes ordfører-far, Ole Myrvoll, som motvillig måtte klubbe gjennom byggvedtaket tidlig på 1970-tallet, forteller hun, og spøker med at hun helst så en dynamittgubbe lagt under blokken.

— Huset er ok i seg selv, men det står jo så sørgelig feilplassert.

«Veldig bra»

På tur rundt Smålungeren på nytt perlesteindekke («veldig bra») nyter hun det velstelte Rhodendrodrariet («en fryd for øyet») og at det er kommet kulturliv i det før så lukkete Lysverkbygget.

— Jøss, så flott, sier hun om den nye fontenen.

At giver BKK kaller spruten for «BKK-fontenen» er hun bare sånn middels begeistret for.

— Jeg har et pragmatisk forhold til sponsing, men liker ikke tendensen til at det skal settes merkelapper på alt mulig.

Særlig begeistret for den neongrønne fargen på arkitekt Ole Landmarks kunstforeningsbygg i Rasmus Meyers allé er hun heller ikke.

— Heldigvis har fargen falmet, konstaterer hun..

«Politikerne bestemmer»

Siri Myrvoll har sittet både i Bystyret og på Stortinget, og vet at det er politikerne som bestemmer.

— Min jobb er å legge til rette for at de vet hva de eventuelt velger bort.

Noe av det bitreste hun har opplevd som byantikvar, er at Krinkelkroken ble revet da BT-bygget skulle opp.

— Jeg ser fremdeles rødt når jeg tenker på det. Det ville vært mulig å beholde noe av det gamle i det nye, sier den urbane kulturverneren, oppgitt.

Aggresjonen legger seg da vi runder opp foran Grieghallen.

— Jeg er glad i Grieghallen, den er praktfull sett både på nært hold og fra Fløyen. Med de dramatiske linjene som denne byen skal ha, ikke de slappe buer.

På vei mot Torgallmenningen får vi med oss at byantikvaren mener at Telegrafbygningen snart bør være fredet, også det som er igjen av sjøbodområdet i Sandviken.

Slik at ikke ivrige eiendomsutviklere skal få jafse i seg hele sjølinjen.

Savner frisene

På Torgallmenningen får Sundt-bygget stående applaus av byantikvaren.

Hun liker også allmenningens nesten nye gulv, mens benkene er litt for kraftige for hennes smak.

— Og søylene kunne jeg gjerne vært foruten.

Etter et begeistret gløtt inn i «nye» Strandgaten passerer vi krambua Exhibition, som byantikvaren ennå ikke har sett fra innsiden.

— Håper bare at de fine frisene fra det gamle posthuset blir tatt vare på, sier hun.

På «nye» Vågsallmenningen har hun sans for Magne Furuholmens krukke, men er ikke overbegeistret for at den gamle allmenningen er blitt mer plass enn den urbane allmenning den alltid har vært.

— Det er fint, det som er, men jeg ville fortrukket skiferfortau med kant, også fordi skaterne allerede i ferd med å overta plassen, sier hun, og har aldeles rett.

Forgjeves i hollendergaten

På vei gjennom Hollendergaten, i middelalderbykjernen, blir hun tenksom.

— Det er deprimerende å gå her, inntrykket er sjuskete. Her er brukt mye penger til liten nytte, sier hun og peker på tagging på 1600-tallsmurer og bosspann som sperrer smauene.

— Og se på den døren, utbryter hun og peker på en nymotens sak i Ynglingens gamle bygg.

Vi er fremme på Bryggen og Siri Myrvoll tar overblikket og sier «helt ok» om det som nå skjer på verdensarvstedet.

— Flott med de nye velkomstsøylene også, synes hun, og tregulvet liker hun.

«Spennenede by»

— Det at Bergen har så mange særpregete strøk og bydeler gjør det spennende å jobbe her. Mitt håp for byen er at den også i fremtiden vil legge vekt på kvaliteter i materialer og design, slik vi har sett det er blitt gjort i de senere år.

— Og at særpreget foredles!

SPENNENDE BY: Jubilant Siri Myrvoll synes at Bergen med alle dens særpregete bydeler, er et spennende sted å være byantikvar. <br/>TOR HØVIK