— Hååååååh. Akkurat som i Playstaytion.

En liten Ronaldo gjør luftige sprang på skolens lyse furuparkett. Lange tøyremser flagrer rundt den brune kroppen. Ungene gyser.

— Han tok baklengssalto. Håhåhå.

— DER ER «GREEGORISMITT», sier en gutt på ni år.

Den rare skikkelsen midt på gulvet har skjegg og svart hestehale. Han snakker nårrsk med et snilt ansikt og engelsk aksent. Et trekors dingler rundt halsen.

— Eg kjænner han ikkje. Men eg har hørt om han, sier niåringen.

Britisk-norske Gregory Smith (50) ble kjendis da han solgte alt han eide i Os og dro til rennesteinen i Brasil. Denne uken var han tilbake på Søre Neset skule med 13 tidligere gatebarn. Han har gjort flere av dem til sine. Han er en kjent skikkelse i Os. Og han kom til sine egne.

— God morgen, alle sammen, sier Gregory Smith.

— Gooooodmorgeeeeeen.

— Da jeg reiste fra Os i 1993 var dere så vidt født.

Mannen med hestehale sier han hjelper barn bort fra gaten. Han sier han ikke vil at det skal bli flere gatebarn i Brasil. De rømmer fra tilværelsen og raner biler i lyskryssene.

DE MARSJERER INN i gymsalen med treningsdrakter i grønt, gult og blått. Det er Brasils farger De kunne vært São Paulos lag i Norway Cup.

Helt til musikken begynner. Capoeira heter den stiliserte kampdansen. Triksene blir stadig luftigere. Disse guttene og jentene er best uten ball. De eldste gjør headspins og saltoer forlengs og baklengs, og ungene sier «åååååååh». En av de minste danserne gjør korsets tegn for brystet. Så gjør han en liten baklengs salto han også.

De scenevante søramerikanerne plukker ut dansepartnere. Småjentene sier ikke nei. Norsk sjenanse og hysteriske venninner blir igjen på første rad.

— Vil dere lære capoeira? spør Gregory Smith etterpå.

— Jaaaaaaaaaa, brøler ungene.

— Er det noen som har spørsmål?

— E`de gode i fotball og?

Så får ungene se en filmsnutt fra Brasil, og enda en dans, denne gangen med fjærkostymer og lange kniver. Smith forteller at kampdansen capoeira ble utviklet av kaffe- og sukkerslavene. Bevegelsene skulle temme stive muskler. Blant gatebarn i São Paulo temmes vold med rytmisk skyggeslåssing.

— JEG HAR EN KASSE PÅ BROREN min sitt rom. Oppi der er det skåler og vaser og bilder. Det skal vi prøve å selge, sier Helene (11).

De skal lage loppemarked på skolen. Søre Neset skule samler inn penger til Gregory Smiths organisasjon Children At Risk Foundation (CARF) en gang i året. Tilbake får de nyhetsbrev som forteller om livet i utkanten av millionbyen.

Rektor Vibeke Myrmell sier det er spesielt å ha Gregory på besøk. Han bodde tidligere i det gamle skolehuset like ved. Ungene kjenner ham.

— Å ha ham på besøk er en del av vårt solidaritetsarbeid. Det setter søkelyset på at ikke alle barn har det like bra, sier hun.

Etter to forestillinger har en av klassene laget lunsj. Men gjestene får ikke gå i fred. Ungene vil ha autografer.

— Det er massevis av fine gutter, sier June (12).

På lappen hennes har en av dem skrevet «Brasil 2002». Ved siden av er det tegnet et hjerte. Med to bokstaver inni.

— HEHEHE. DET TAR TID Å FÅ dem ned på jorden igjen etter noe slikt. De blir litt høye på pæra, sier Gregory Smith.

Han vet ikke om han helt liker heltestatusen. Som en aldri-hvilende-trettenbarnspappa forsøker han å spise gryterett mens han tolker portugisisk/norsk for brasilianske gategutter og nysgjerrige osinger. Gjestene skal holde 32 forestillinger for skoler og barnehager. Så reiser følget tilbake til Brasil.

— Vi er blitt så vant med tv-bilder. Det treffer ikke lenger. Barna må få personlige opplevelser. Da går det inn, sier Smith.

Han får viktig pengestøtte fra mange norske skoler. Men det er ikke bare derfor han reiser til Norge sponset av et flyselskap. Norske barn skal få noe å tenke på.

— Jeg håper for fremtiden at norske barn kan besøke oss i Brasil. Så kan de kanskje tenke «jøss, de har det ikke så bra som oss, men klarer seg med langt mindre», sier han.

Gregory Smith håper norske barn får en opplevelse av at verden er urettferdig. Det kan føre til at de verdsetter alle godene i Norge. Og kanskje setter spørsmålstegn ved vårt levesett.

DET GODE OG DET ONDE: Capoeira-dansen står sentralt i Gregory Smiths arbeid blant gatebarn i Brasil.
Foto: Tor Høvik