Ingmar Ljones (KrF) mener det er all grunn til å heise flaggene på Vestlandet etter gasskompromisset han var med på natt til i går.

— Jeg mener dette er historisk. Noe som på sikt kan få litt av samme betydningen som utbyggingen av strømnettet i sin tid hadde, sier Ljones. Han er medlem av Stortingets energi- og miljøkomité.

Det er regjeringspartiene som sammen med Arbeiderpartiet har inngått et forlik om videre satsing på innenlandsk bruk av gass. Avtalen er den del av arbeidet som nå pågår i Stortinget med behandlingen av gassmeldingen. I praksis innebærer enigheten statlige finansieringsbidrag til rørledninger og etablering av et selskap som kan være motor og drive disse gassrørledningen på land.

I det politiske prinsippvedtaket trekkes det frem tre mulig områder som nå kan få statlig støtte til bygging av gassrør, opplyser Ljones.

Det er Grenland i Telemark, Skogn i Trøndelag og Mongstad.

Stort nok rør til Mongstad

— For Mongstad betyr det blant annet en mulighet for statlig støtte til å bygge et gassrør fra Kollsnes til Mongstad, som er stort nok til at ny industri kan ha nytte av det, sier Ljones.

Gassrøret som Statoil har planer om å bygge er kun dimensjonert for det gassvolumet Statoil selv trenger til sitt ønskede gasskraftverk.

Statoil Mongstad vil bruke gassen til varme for raffineriet og strøm ut til Troll-feltet. Selskapet har sagt at de vil bygge et gasskraftverk som først vil få CO2-håndtering når en slik løsning er kommersiell. Regjeringen og opposisjonsblokken har begge sagt at flere konsesjoner til gasskraftverk som ikke inkluderer CO2-håndtering, ikke kommer på tale.

— Foreløpig vet vi ikke hvilke fordeler vårt prosjekt vil kunne ha av den politiske enigheten man nå er kommet til. Men vi synes det er positivt at staten vil være aktiv bidragsyter til innenlandsk bruk av naturgass, sier informasjonssjef i Statoil, Ranveig Stangeland.

Bare mulig på Mongstad

Statoil har ennå ikke søkt konsesjon for noe gasskraftverk på Mongstad og vil først ta en investeringsbeslutning for prosjektet i løpet av neste år.

Ljones er derimot langt mer optimistisk på Mongstads vegne.

— Den politiske enigheten går også på statlig støtte til lagring og deponering av CO2. Og Mongstad er eneste plassen i landet hvor man kan samle og lagre CO2 og injisere det i olje- og gassfelt utenfor Vestlandskysten, sier Ljones.

Med en slik injisering vil man øke trykke og få ut enda mer olje og gass,

Gassrør til Bergen

Den tidligere ordføreren i byen tror også at et gassrør fra Kollsnes i Øygarden og inn til Bergen kan rykke noe nærmere med et eget selskap som skal drive frem gassrørløsninger på land.

Gassrøret til industrien i Grenland er i utgangspunktet tenkt bygget fra Kårstø og rundt kysten til Telemark.

Olje- og energiminister Thorild Widvey lover å følge opp vedtaket i Stortinget, men stiller tre krav.

— Vi trenger større gassvolumer, større betalingsvilje fra brukerne og større lokale investeringer, sier hun.

Det er Statnett eller et annet statlig selskap som sammen med andre kommersielle aktører som nå får i oppdrag å gå inn i konkrete forhandlinger med industrien i Grenland og i Trøndelag.

Avtalen i Stortinget, som også vil få støtte av Frp, konkretiserer ikke hvor store beløp staten skal investere i gassrør og heller ikke hvem som skal det nye gassrør-selskapet. Statnett er bare ett alternativ.