Da matmor Inger-Elin Svanø Øye la ut på tur fra Krohnengsgaten fredag morgen, diltet familiens katt, Anaxagoras, etter.

— Han bruker å gjøre det. Men som regel stopper han like i nærheten av huset og venter på oss til vi kommer tilbake, sier hun.

Men fredag morgen må hannkatten, som går under kallenavnet «pus», ha følt seg eventyrlysten.

- Der klatrer 0,1 tonn brannmann

Bt.no har etter mye om og men funnet frem til Tippetue, på veien opp mot Fløyen, like før klokken 18 fredag kveld.

— Han fulgte etter meg helt opp hit, forteller matmor, mens blikket er rettet mot toppen av en bjørk.

Der, nesten i toppen, står nemlig Pus på en grein, mens brannmann Morten Garfield (ja, du leste riktig) er på vei opp i treet ved siden av for å få katten ned.

— Det var en hund som skremte ham opp dit. Han har stått der i hele dag, sier Øye.

Hun har vært og sett til katten fire ganger i løpet av dagen.

— Vær så snill, ikke gjør det, roper hun plutselig idet Garfield bykser opp bjørken.

— Det går helt fint, han veier bare 100 kilo, ler Terje Madsen, Garfields kollega fra Sandviken brannstasjon.

- Dette er heltemot

Både bjørken katten står fast i og den Garfield nå befinner seg i, er nesten fri for greiner. Tre meter over Bakken finner Garfield støtte under høyrefoten, mens han strekker venstre arm mot Pus.

Katten, som allerede har tilbrakt ni timer i treet, avviser den utstrakte armen.

— Jeg når ikke opp, du må gi meg en pinne, sier Garfield til kollega Madsen, som dirigerer fra bakken.

MJAAAAAAAAAAAAAUUAAAAAAU!

Pus, som er ni måneder gammel, gir fra seg det lengste mjauet siden bt.no kom til stedet. Samtidig stiller Øye seg opp med jakken utbrettet fem-seks meter under der katten står, for å ta mot ham.

— Du må dytte ham av greinen, roper Madsen til Garfield.

— Dette klarer jeg ikke å se på, roper matmor.

Nå har det samlet seg flere skuelystne under Anaxagoras, og alle roper på Pus. En forbipasserende dame gir fra seg gåstavene sine til brannmannskapene.

- Nå kommer han

Garfield prøver å få pusen så langt ut på den tynne greinen at han skal falle ned. Etter flere nestenfall og noen imponerende innhentinger, klamrer katten seg fortsatt fast til greinen.

Idet Garfield hekter gåstaven fast i greinen og bøyer den ned for å sette inn nådestøtet, tar katten sats innover mot stammen, og beveger seg for første gang nedover, men blir stående fastkilt der hvor bjørkestammen deler seg i to. Matmor og tilskuerne gisper.

Garfield endrer igjen strategi, og prøver å løfte bakenden på katten opp med den butte enden av gåstaven, for å tvinge ham ned stammen.

Etter to lange mjau kommer endelig pus, og rappellerer seg ned til det er igjen to-tre meter. Der slipper han taket og hopper ned på bakken før han umiddelbart piler avgårde ned mot Fjellveien. Etter mer enn ni timer i treet er endelig Anaxagoras i sikkerhet.

— Du må få en skikkelig klem, sier Øye, og kaster seg rundt halsen på Garfield før hun løper etter katten, som nå bare har åtte liv igjen.

Pleier å vente et par dager

— Som regel kommer de ned av seg selv, sier Madsen mens vi går ned til bilen. Garfield er svett og god etter en god halvtime i høyden.

— Vi pleier å vente et par dager før vi går inn og henter dem. Som regel skvetter vi bare litt vann på dem, og tar imot dem med en spent presenning når de faller ned. Men her kom vi jo ikke til med bilen, sier han.

SWAT-teamet fra Sandviken, som de kaller seg, setter seg i den røde pickupen og setter kursen mot stasjonen.

— Katten er reddet, melder Madsen på sambandet.

SIKRING: Mens Morten Garfield fra Sandviken brannstasjon prøver å vippe katten av pinnen, står matmor Inger-Elin Svanø Øye under for å ta imot ham med jakken sin.
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN