Årvisst feier snøskredene ned fjellsidene i Indre Hardanger. I helgen gikk det to liv. Skolebarn holdes hjemme.

Behovet for rassikring av veiene er åpenbart. Men pengene kommer ikke, verken i mengder eller et tempo som gjør hardangerveiene mye tryggere å ferdes på.

De siste seks årene er det brukt 289 millioner på riksvegene i Indre Hardanger. Storparten har gått med til tunnel og noen kilometer ny vei ved Fresvikberget på riksveg 13 nord for Tyssedal. Med unntak av enkelte korte riksveistrekninger er det stort sett like farlig å være veifarende i Hardanger som før.

Forpliktende vedtak...

En sommernatt i hovedstaden for seks år siden satt ordene løst i stortingssalen. En etter en proklamerte politikerne at det skulle bli tryggere veier i Indre Hardanger. Her er det på sin plass å sitere stortingsvedtaket: «Stortinget ber regjeringa leggje til rette for at planleggings— og prosjekteringsarbeidet for utbetring og sikring av vegnettet i Hardangerregionen (RV7, RV13 og RV550) startar i 1996, slik at anleggsarbeid kan setjast i gang i 1997 med fortløpande vidareføring i neste vegplanperiode».

På denne siden har vi tatt med et knippe sitater fra stortingsdebatten i 1996. Vi har også funnet plass til fire av dagens statsråder. Valgerd Svarstad Haugland var stolt og glad for at «det endeleg ligg fast at vegane i Indre Hardanger skal rustast opp.» En annen harding, Lars Sponheim, snakket litt mindre forpliktende om «betydelig kompensasjon», mens Einar Steensnæs varslet en «helt ny utvikling av forpliktende art» og lovet samme standard som i resten av fylket. Og dagens statsminister, Kjell Magne Bondevik, brukte ordene «sterk garanti for skikkelig veiopprustning».

Garantien er for lengst tatt av skred.

Allerede året etterpå viste det seg at løftene var verdiløse. Politikerne bevilget ingen ekstra penger, og statsminister Kjell Magne Bondevik formulerte seg plutselig slik: «Dersom økonomien tillater det, kan vi komme igjen med nye bevilgninger». Dette sa han på statsministerens første pressekonferanse med Stortingets presselosje, i november 1997. Siden den tiden har norsk økonomi åpenbart ikke «tillatt» at alle hardangerbarn kan ferdes trygt til og fra skolen…

En milliard her...

Å sikre veiene i Indre Hardanger vil koste ca en milliard kroner. Det er 350 millioner mindre enn det regjeringen vil at staten skal bidra med til tunnel og vei i Bjørvika i Oslo i forbindelse med operahuset… På et møte i Kvam i mars 2000 lovet statsminister Kjell Magne Bondevik regionen 280 millioner kroner til rassikring i de neste syv årene. Om disse pengene skulle komme, er det likevel langt frem til å innfri garantien fra 1996. Og skulle politikerne fortsette å skaffe 40 millioner i året vil det ta minst 25 år før sikringen er på plass.

— Det er fristende å invitere stortingspolitikerne til Hardanger og en kjøretur på veiene her inne. Men det er rett og slett for farlig, sa Odda-ordfører Toralv Mikkelsen for to år siden. Han sa den gangen at han syntes det var unødvendig å vente med å sikre veiene til det er gått flere liv. Det skulle vise seg at det var «nødvendig».

VELURE: Her på Velure gikk et skred i år 2000. Bildet viser godt hva slags veier hardingene har å kjøre på.
ARKIVFOTO: KNUT EGIL WANG