Bergens Tidende skrev i går at Vintertun, som er direktør ved Fylkessjukehuset i Odda, ved to anledninger har gitt Bergens Tidende detaljerte opplysninger om en pasient. Hun advarte BT mot kvinnen, som hun hevder er «kraftig forvirret», at hun har en psykiatrisk lidelse, at «hun hører stemmer» og at «hun føler seg forfulgt av legen som opererte henne». Fylkeslegen på banen Vintertun forsvarer seg med at hun må beskytte sykehuset og legen som hun hevder blir uthengt av pasienten i annonser og intervju. Ingen i BT-redaksjonen har imidlertid vært i kontakt med pasienten før Vintertuns henvendelse.Nå har fylkeslegen begynt å arbeide med saken. – Vi har ikke behandlet den ferdig. Derfor er det for tidlig å uttale seg, sier fylkeslegen i Hordaland, Helga Arianson. Foreløpig har hun ikke snakket med Vintertun. Kan politianmelde — Hva skal til for at det er greit å si så nedsettende ting om en navngitt pasient, uten at det er brudd på taushetsplikten?- Jeg vil ikke uttale meg om den saken konkret.Ifølge Arianson finnes det tre tilfeller der taushetsplikten kan oppheves eller ikke gjelder.– Når pasienten selv opphever den, når det er hjemmel i smittevernloven og hvis opplysningene er kjent fra tidligere, sier hun.– Ingen av disse forutsetningene synes å være til stede i dette tilfellet?– Det har jeg ikke forutsetninger for å vurdere og den uttalelsen må stå for din regning.– Hvilke reaksjoner kan dere komme med i slike saker?– Fra at det ikke er noe å kritisere til autorisasjonstap for helsepersonell, som er strengeste reaksjon, sier hun. Fylkeslegen kan også politianmelde brudd på taushetsplikten. Neppe relevant Fungerende avdelingsdirektør Jostein Vist jr. i Statens Helsetilsyn uttaler seg betydelig klarere om saken.– Det finnes en del tilfeller der taushetsplikten kan oppheves eller ikke gjelder. Men dersom BTs fremstilling av saken er korrekt, så kan jeg ikke forstå at det skal være relevant å gi slike opplysninger om en pasient til en avis, sier han.