— Enhver utstiller kan tenke seg hvordan det oppleves å ha en flott, glad og frisk hund, uten å kunne stille den ut. Det plager oss hver dag, sier Kjell Røiseth til Bergens Tidende.

Ved Lonevåg på Osterøy har han gjerdet inn et stort område rundt huset sitt. De to bokserne familien eier, Ponto og Lavrans, kan boltre seg fritt.

I påsken 1999 reiste Røiseth til England for å hente bokseren Ponto. Et par måneder senere tok han prakteksemplaret med på utstilling. Det viste seg fort at han kunne se langt etter sløyfer og pokaler. Han fikk ikke delta i konkurransen med Ponto. Årsaken var at han ikke hadde skaffet seg utstillingstillatelse.

— Det var første gang jeg hørte ordet. Jeg visste ikke at jeg trengte tillatelse, sier Kjell Røiseth.

Ante ingenting

Før han anskaffet Ponto kontaktet han Fylkesveterinæren i Hordaland og Sogn og Fjordane. Han ba om å få tilsendt all informasjon om import av hund. Han fikk tilsendt en stor konvolutt.

— Vi regnet med at vi fikk all informasjon vi trengte. Men det viste seg at vi ikke fikk informasjon om utstilling av hunden. Etter min mening visste fylkesveterinæren, eller burde ha visst, at jeg ville få bruk for opplysningene om utstillingstillatelse. Selv ante vi ikke hva vi måtte gjøre. Vi kjenner ingen som har importert hund, sier Kjell Røiseth, som har hatt hunder på utstilling i 16 år.

For å få utstillingstillatelse trengte Røiseth en erklæring fra veterinæren i England som kuperte Pontos hale. Slik erklæring lot seg ikke oppdrive, ifølge Røiseth fordi veterinærer i England sjelden vil innrømme at de har kuttet halen av en hund.

Siden Røiseth mangler veterinærattest, får han ikke utstillingstillatelse, og uten slik tillatelse får han ikke stille ut hunden.

— Vi har fått utstillingsnekt for all tid, sier Røiseth.

Til rettssak mot staten

Han gikk til rettssak mot staten, men tapte både i byretten og i lagmannsretten.

Lagmannsretten skriver følgende i sin dom fra januar i år: «Om samtalen har han (Kjell Røiseth, red.anm.) opplyst at han ba om all informasjon angående import av hund fra England, men uten å nevne noe om utstillingstillatelse, en ordning han på det tidspunkt ikke var kjent med. At tjenestemannen i en slik situasjon unnlater å komme inn på utstillingsreglene, kan det ikke være noe å si på.»

Kjell Røiseth har tapt, og tapt igjen. Men han gir seg ikke. Nå vil han saksøke fylkesveterinær Bjørn Thorson personlig.

— Jeg gjør det fordi jeg mener han har begått en tjenesteforsømmelse som har påført oss kostnader og ikke minst bekymringer, sier Røiseth.

Til sammen regner han med at hundeimporten og rettssakene har kostet ham rundt 200.000 kroner.

Overrasket

Fylkesveterinær Bjørn Thorson tar trusselen om søksmål med stor ro.

— Men det overrasker meg. Jeg mener vi har behandlet saken korrekt etter regelverket. Import av hund og utstilling av hund er to helt forskjellige ting, sier han til Bergens Tidende.

Men Kjell Røiseth føler seg likevel urettferdig behandlet.

— Dette går ikke på snobbeskap. Det går på rettferdighet. Jeg kan ikke fordra å bli behandlet urettferdig, sier Kjell Røiseth.

ELSKER BOKSERE: – Fylkesveterinærens informasjonssvikt har påført oss en tung straff, mener Kjell Røiseth, som ikke får stille ut hunden Ponto. Røiseth var ikke klar over at han måtte ha tillatelse før han troppet opp med den englandsimporterte hunden på utstilling. Ni måneder gamle Lavrans er også i Røiseths eie.
FOTO: TOR HØVIK