RUNE CHRISTOPHERSEN

Da gjerningsmannen i en voldssak i Bergen skjønte at han sto i fare for å bli tatt, tilbød han en bekjent 20.000 kroner for å ta på seg skylden.

Feil mann dømt

Kameraten klarte ikke motstå tilbudet. Da politiet konfronterte ham med saken, la han kortene på bordet og tilsto.

Tilståelsen førte til at politiet raskt avsluttet etterforskningen. Saken syntes opplagt, og mannen ble dømt i Bergen tingrett. Men den tilsynelatende angrende synderen var i virkeligheten helt uskyldig.

Først etter at dommen var falt gikk det opp for offeret at feil mann var tatt. Den fornærmede gikk da til politiet og pekte ut den virkelige gjerningsmannen — som hadde prøvd å betale seg ut av problemene. Han ble senere dømt for overfallet.

Historien er bare ett eksempel på hvordan enkelte havner bak murene for ting de ikke har gjort. Men penger er langt fra det eneste motivet.

Lønner seg å tilstå

— Ta for eksempel en gjengangerkriminell som har begått 24 av 25 forhold han er siktet for. Hvis han legger kortene på bordet og tilstår alt, får han lavere straff enn hvis han må i retten og blir frikjent for det siste forholdet. Da er det enklere å innrømme alt, sier advokat Jørgen Riple.

— Jeg har opplevd dette flere ganger, og ser egentlig ikke på det som noe stort problem for rettsapparatet. Det kommer en del uriktige tilståelser av lite alvorlig karakter. Det kan vi leve med. Verre er det hvis noen står i et avhengighetsforhold til andre, og lar seg presse, kjøpe eller lokke. Det er et hierarki i kriminelle miljøer, og jeg vet at løpegutter har tatt på seg skyld for de over seg - enten av frykt eller etter forhandlinger. De kan få kompensasjon i form av penger, tjenester eller reduksjon av gjeld, påpeker Riple.

Han minner også om at siktede i tilståelsessaker der straffeforslaget er lavere enn seks måneder, ikke har krav på forsvarer.

— Dermed er man helt prisgitt politiets etterforskning, sier advokaten.

- Ville tilstått Palme-drapet

I ett tilfelle ble en klient tatt etter et større narkobeslag. Mannen innrømmet befatning med hele partiet, og sonet tre års fengsel.

— Senere har jeg hørt fra flere ulike kilder at han spilte en underordnet rolle, og bare skulle teste kvaliteten på stoffet.

Advokat Fredrik Verling har også erfaring med falske tilståelser.

— Det skjer oftest med gjengangere som har et rusproblem. Når de blir forelagt at de må tilstå for å slippe ut, så erkjenner de mer enn de faktisk har gjort, sier han.

Advokat Kaj Wigum peker på det samme:

— Hvis man sitter i politiavhør og føler at man får valget mellom å erkjenne eller å bli satt i fengslig forvaring, så er nok valget enkelt for mange. Særlig hvis de sliter med abstinens. Jeg vil ikke beskylde politiet for å true, men en slik situasjon stiller store krav til at etterforskeren opptrer saklig og korrekt, sier han.

— Det er egentlig en uting å avhøre folk med abstinens. For enkelte er abstinensen så kraftig at de ville tilstått Palme-drapet hvis de bare blir løslatt, mener Riple.