Språkforskerne skal bruke fire år på studien, som vil ta for seg bergensk, stavangersk og et par andre dialekter. Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen står bak.

— Vi tror vi vet en del om hvordan dialekter utvikler seg, men mangler håndfaste data. Målet med prosjektet er at vi skal vite, ikke bare tro, sier professoren.

Bergensk 30 år etter

Sandøy er nå i ferd med å grave frem nedstøvede lydbånd fra 1978, med såkalte dialektprøver. Forskerne vil gjøre nye opptak av de samme menneskene, og høre hvordan språket deres har utviklet seg. Det skal også gjøres opptak av nye folk.

Sandøy har noen teorier om hva man kan vente å finne.

— Hadde du spurt meg for ti år siden, ville jeg ha svart at forskjellen mellom penbergensk og gatebergensk er blitt mindre. Nå er jeg ikke lenger så sikker, sier han.

Han antar også at kj-lyden har falt bort hos stadig flere, slik at bergenserne i dag ser film på «skjino» og spiser «skjøttkaker» til middag.

— Bare to prosent av ungdommene snakket slik i 1978, mens senere målinger har vist at godt over 50 prosent gjør det, sier Sandøy.

Tidligere studerte man dialektendringer ved å sammenligne måten gamle og unge folk snakker på. Men siden mennesker også forandrer talemålet sitt gjennom livet, har forskerne savnet undersøkelser som er gjort over lang tid.

Dør dialektene?

Noen forskere mener at dialektene over tid vil dø ut, og at vi alle vil snakke noe som ligner på bokmål i fremtiden. Et skritt på veien er at bygdedialektene tar opp i seg stadig flere trekk fra byene. Tendensen er likevel ikke entydig.

Mange nye trekk i dialektene oppstår helt uavhengig av bokmål og Oslo-dialekten. Et eksempel er bortfallet av «kj»-lyden, et fenomen som ser ut til å ha spredd seg fra bergensk til andre dialekter.

— Vi ser også at bygdeformer sprer seg, som formen «alle husena» istedenfor «alle husene», sier Sandøy.

Forskningsprosjektet skal avdekke hvor mye bergensk har smittet over på strilemålet, og hvor mye bergensk blir påvirket av østlandsk.


Hjelp forskerne!

Seks forskere ved skal bidra i prosjektet Dialektendringsprosessar, sammen med studenter ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag.

Forskernes lydopptak fra 1978 er konfidensielle. bt.no har imidlertid skaffet tilsvarende prøver av bergensk anno 1985 (fra Eric Papazian og Botolv Helleland, Norsk talemål, Høyskoleforlaget, gjengitt her med forfatternes tillatelse).

Ungdommene som snakker her, var 15 år gamle da opptakene ble gjort. Har bergensk endret seg siden da? Hvilke endringer kan du eventuelt høre?

Forskerne vil lese om dine observasjoner. Skriv gjerne noen ord i feltet under!

DIALEKT I ENDRING: Vil det gå an å høre forskjell på bergensere og østlendinger i fremtiden?ARKIV: SVEN TVEIT