– Antakelig er det et stort underforbruk. Undersøkelser viser at bare halvparten av dem som har angstlidelser og depresjoner blir oppdaget. Av disse er det ca. halvparten som får medisiner, og av gruppen som får medisiner er det igjen bare halvparten som bruker dem. Vi har fått nye medisiner som er mindre giftige, og det er ikke lenger fare for overdoser ved bruk av antidepressiva. Dermed er det mindre motstand blant allmennleger mot å bruke disse medisinene i behandling av pasienter, sier Fred Holsten, professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen.

Selvmord Mellom 10-15 prosent av mennesker med alvorlige depresjoner begår selvmord dersom de får ufullstendig behandling eller feil medisinering.

I fjor oppgav Verdens helseorganisasjon depresjon som den viktigste årsaken til uførhet blant verdens befolkning.

Blir seg selv – Antidepressiva, eller lykkepiller som de også litt feilaktig kalles, er ikke vanedannende. Min erfaring med deprimerte pasienter er at de blir den de egentlig er når de bruker denne type medisiner. De får mindre angst og får mer tak i sin egen humor og livsgnist dersom medisinene virker som de skal. Det er kun ved feilaktig bruk at medisinene virker sløvende.

Ofte må vi motivere pasienter til å bruke antidepressiva, mange føler seg nemlig stigmatisert på grunn av måten disse medisinene ofte blir fremstilt på i pressen. Da får man gjerne inntrykk av at folk går rundt i en slags rus, noe som ikke er riktig. Jeg har gode erfaringer med pasienters bruk av slike medikamenter. I mange tilfeller får de rett og slett et nytt liv, SIER Fred Holsten.

Han understreker at pasientene må følges aktivt opp av legen og sjekkes nøye med tanke på bivirkninger. Vektøkning og seksuelle hemninger er ikke uvanlig ved langvarig bruk av denne typen medisiner.

Det er to hovedtyper av behandlingen når det gjelder psykiske lidelser: psykoterapi, altså samtaler, og psykofarmaka, altså medisiner. Ofte kombineres disse to behandlingsformene.

Kjønnsforskjeller Depresjon hos menn og kvinner arter seg vanligvis ulikt.

– Menn søker ikke så ofte hjelp, deres depresjon gir seg gjerne utslag i en mer rastløs, aggressiv og angstfylt atferd. Det er ikke uvanlig at de trøster seg med alkohol eller isolerer seg. Kvinner er mer hjelpesøkende i sin depresjon, de er også flinkere til å ta vare på sin egen helse. Depresjoner forekommer ellers hyppigere blant kvinner enn menn, men dette har vi ikke gode nok tall på, forteller Holsten.

Deprimerte mødre En undersøkelse Statens institutt for folkehelse har gjort blant 1000 småbarnsmødre viser at kvinner som har omsorg for små barn har større risiko for å bli deprimerte enn de som har omsorg for større barn.

Småbarnsmødrene ble fulgt i en treårsperiode, og 20 prosent av dem oppga at de hadde moderate eller alvorlige symptomer på angst og depresjon da barna var halvannet år gamle. Tilsvarende symptomer hadde 17 prosent av mødrene da barna var to og et halvt år, mens 14 prosent av mødrene fortalte at de hadde slike symptomer da barna var blitt fire og et halvt år.

Mødrenes helse ble negativt påvirket av belastninger i forhold til barnepass og problemer med å tilpasse yrkeslivet med barneomsorg.

I snitt venter folk med angstlidelser i 12-13 år før de oppsøker hjelp.

Symptomer Depresjoner er svært vanlig. Man regner med at 20 til 40 prosent av befolkningen får en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet, og mange får flere tilbakefall.

Symptomene på depresjon kan vi alle ha noen av i lettere grad. Men for at symptomene skal gi en pekepinn på om du har en depresjon, må du ha dem nesten hver dag, og hele dagen, gjennom minst to uker. Og du må minst ha ett av følgende symptomer;

  • Følelse av nedstemthet * Markant nedsatt lyst/interesse

I tillegg må du ha minst to av disse symptomene:

  • Redusert energi, kraftig trøtthet * Selvbebreidelser, tung skyldfølelse * Tenke— og konsentrasjonsvansker * Kraftig indre uro eller det motsatte: hemming * Søvnforstyrrelser * Merkbar vekt- eller appetittendring

For øvrig er det viktig å skille depresjoner fra normale humørsvingninger som vi alle kan oppleve i form av sorg- eller krisereaksjoner. Vi kan være triste og lei oss i perioder uten at det er unormalt.

– Er det noe man kan gjøre for å forebygge depresjon?

– Leve et regelmessig liv og gjerne holde deg borte fra rusmidler. Alkohol kan nemlig lett utløse depresjon. Dessuten er det viktig å sørge for at du får nok søvn, presiserer psykiater Holsten.

Sårbar Moderne psykiatri ser på depresjon som et uttrykk for et uheldig samspill mellom et sårbart individ og forskjellige uheldige livsomstendigheter. Arvelige forhold, relasjoner i oppveksten, fysiske sykdommer og andre påvirkninger i tillegg til belastninger kan være med på å utløse en depresjon.

– Det virker som om folk er mer deprimerte nå enn før i tiden. En undersøkelse viste at blant aldersgruppen som er født i 1914, hadde 7-8 prosent vært deprimert i løpet av livet. I aldersgruppen som var født i 1945, var det 25 prosent som hadde hatt en depresjon. Og 25 prosent av dem som var født i 1975 oppga av de hadde hatt en depresjon før de fylte 25 år. Hva årsaken er, vet vi ikke. Noe kan kanskje skyldes mer bruk av rusmidler, men det er vanskelig å bedømme.

Jeg synes ikke at psykiske lidelser er så tabubelagt lenger. De siste ti årene er det blitt mye større åpenhet, noe ikke minst Kjell Magne Bondevik, Inge Lønning og Reiulf Steen har bidratt til ved å være åpne om sine sykdomshistorier, sier Fred Holsten.