• Hvorfor vi breaker? Vi skal bli pro, tjene mye cash! Vi er out for fame, forstår du? Out for fame!

Det er medlemmer av breakdancegruppen Bodyshock som snakker — i munnen på hverandre. Det er en av de dagene, midt i ferien, kanonvarmt, perfekt dag å henge rundt på et tak på Nordnes, gjøre noen freezere, kaste seg i sjøen akkurat i det en sightseeingbåt seiler forbi, you know: gangsterliv.

— Det er sånn vi lever. Poenget med å ha en breakegruppe er at vi skal være sammen hele tiden. Vi er familie. Familien kommer først.

Bodyshock består av seks medlemmer, og gruppen har eksistert i fire år. Som så mye annet popkulturelt i Bergen, er dette initiert av Mikal Telle, tilbake til den gang han hadde siviltjeneste på Future i 1999.

Det var tilsynelatende ingen som danset i Bergen på den tiden. Da Telle bestemte seg for å samle noen breakere, dukket de likevel opp fra gutterommene sin i tur og orden. Han hilste pent med et «hei, hvor kommer du fra?». Svaret var Sotra, Knarvik, by'n ...

— Vi hadde bare danset for oss selv hjemme. Nå ble det plutselig et miljø.

Kids og klover

I dag er Bodyshock byens mest aktive breakere. De er med på show, arrangerer kurs, battler, og gjør ad-hoc-opptredener der det måtte passe seg.

— Jeg har levd av breaking i et halvt år nå, sier Charlie, den eneste breakeren i byen som lever av dansingen.

— Han er honourable, sier de andre.

Breakemiljøet i byen er lite, men voksende. Det kunne med fordel vært dobbelt så stort, ifølge Bodyshock.

— Vi er den eneste seriøse breakegruppen, resten er kids og klovner. De tror de kan noe bare fordi de kan ta en salto. De vil ikke lære, sier Stig, eller «Stig på», som han kaller seg. Navnet fikk han etter en opptreden. Noen spurte hvem sin tur det var, og en annen svarte «Stig», «Stig på».

— Det er litt sånn «you're welcome» liksom, he-he.

De flest medlemmene i gruppen bor i eller rundt Bøhmergaten ved Danmarksplass. Charlie og Stefan bor i samme leilighet, Stig i nabohuset, og Moe bor like bak. Når de ikke trener, opptrer, kurser eller jobber, henger de hos hverandre, ser på breakefilmer for det meste. Det er ikke mange kjærester å se?

— Jeg har kjæreste. Jeg er gift, sier Charlie og forklarer: - Er du sammen med noen, er du gift.

— Det er sånn vi snakker.

Respekt er grunnleggende i breakdance. Man får respekt av å være old school, fordi man da har holdt på lenge, kanskje femten år, og gjort sin greie.

— Når du kommer opp i trettiåra, er det jo begrenset rent kroppslig hvor mye du kan gjøre av nye ting, sier gutta i sofaen hjemme hos Stefan. De er new school, knapt tjue år gamle, de kan gjøre hva de vil med kroppene sine.

— Du blir ikke respektert av å «bite», herme etter andre. Stefan biter seg i hånden for å understreke poenget: «Bite».

— Alle kan se en breakefilm og gjøre de samme tingene som blir gjort der. Men hvis alle gjorde det, ville ikke dansen utviklet seg videre, og det er jo det som er poenget: Hele tiden utvikling, nye stiler, nye tricks som skal sprenge fysikkens lover.

Det beste er likevel at breakdance ifølge Bodyshock hever seg over alder, hudfarge og klasse.

— Det er det du gjør som betyr noe. Det er ikke bare gettobarn som breaker nå lenger. Alle gjør det, over hele verden, Japan, Australia, Frankrike, Tyskland ...

Det er stygt å se på de tyske breakerne, det er noe imponerende crap de holder på med, de glemmer å danse. Man må aldri glemme å danse, sier de, reiser seg opp fra sofaen og veiver med armene.

New York gangsta

I begynnelsen, i New York på syttitallet, var ikke breakingen så utagerende som vi kjenner den i dag. Det var ikke headspins, eller backspins, ikke engang backflip. Alt sammen var såkalte footglides, som Michael Jacksons moonwalk fra åttitallet, den karakteristiske stilen som ga en illusjon av å danse på is, av å oppheve gravitasjonsloven.

— Bare spør oss om du lurer på noe historikk. Ikke tro alt du leser på internettet, sier breakerne advarende.

— Som at alt egentlig begynte med James Brown, at det var han som var forløperen til moonwalk?

-What????!!!! Bodyshock gutta ser vantro på hverandre og begynner straks å snakke i munnen på hverandre igjen.

— Var det ikke Michael Jackson som begynte med moonwalk????

Ifølge en rekke ulike kilder begynte det hele i 1969 da James Brown spilte inn «Get on the Good Foot», en sang som inspirerte til en akrobatisk dans basert på de energiske scenebevegelsene til James Brown. 1969 var også det året da Afrika Bambaataa begynte å organisere gettoungdommer i de første breakdancegruppene: The Zulu Kings, og senere Zulu Nation. Interessen var stor, men dabbet gradvis av frem mot 1979 da det kom en ny, stor breakegruppe: Rock Steady Crew. Mange mente at de var gammeldagse, men da de begynte å opptre på New York-klubber som Mudd club og The Ritz, blant annet med Malcolm McLaren og Bow Wow Wow, begynte folk å ta dem alvorlig.

På åttitallet ble dansen introdusert til resten av verden gjennom en rekke filmer, deriblant legendariske «Beat street» fra 1983. Denne filmen var spesielt viktig fordi den inneholder en battlescene mellom Rock Steady Crew and New York City Breakers.

- Respect

På veggen hos Stefan og Charlie henger begge soundtrackalbumene fra «Beat Street», et rosa og et gult, klassikere som Stig er villig til å betale 1000 kroner for om noen vil selge til ham.

— Jeg fant en kassett med det ene soundtracket i en container da jeg var fjorten år. Det var sånn det begynte for meg, sier Stefan.

Den generelle interessen for breaking dabbet igjen av utover åttitallet og tok seg ikke opp igjen før midt på nittitallet. Da dukket det opp en rekke nye filmer, særlig fra den amerikanske vestkysten. De viste at breakingen hadde holdt seg - og utviklet seg i helt nye retninger.

I Bøhmergaten ser de video fra verdens største mesterskap i breaking om igjen og om igjen. Filmene er akutt inspirerende og fører til så sterke breakekick at de bare ut, opp på skoleplassen på Ny-Krohnborg og danse.

— Typisk at jeg får breakekick nå når jeg skal på jobb, sier Stefan lakonisk. Han arbeider på ruteopplysningen 177.

Før de er kommet ut dørene, høres et forferdelig leven, og to lange føtter viser seg først i trappehuset. Det er den russiske breakeren Anton som romsterer i trappene.

Når han kommer ut på gaten, og passerer en lyktestolpe, tar han tak og kaster seg opp. Slik blir han hengende - med kroppen vannrett ut i luften. Hva skal man si til sånt?

— Respect!

INGEN LEDER: Breakegruppen Bodyshock har ingen leder, men Charlie, eller eil-rahc som han også kan kalles, er konge. Mr. Freakshow bak til venstre og Ørjan Moe, som også kan kalles MoeTech, til høyre.<br/>Foto: EIRIK BREKKE