Allerede i 1. Mosebok kan vi lese om at Abraham gav tiende av alt til Kongen (1. Mos 14.20). I 3. Mosebok står det også at all tiende i landet hører Herren til (3. Mos 27.30).

I menigheten Kristent Fellesskap begrunner de aktiv bruk av tiende med et bibelsitat fra profeten Malaki. Der heter det:

— Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier Herren, allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse utover dere velsignelse i rikt mål.

Pastor Per Kristing i Kristent Fellesskap sier at man tolker dette som at tienden skal bringes til menigheten, og at det skal blir til stor velsignelse. Ved å gi tiende, skal Gud sørge for at man også blir rikelig velsignet rent materielt, sier Kristing.

Også i Det nye Testamentet har tienden sin plass. I Jesu liknelse om fariseeren og tolleren (Lukasevangeliet 18.12) forteller fariseeren at han faster to ganger i uken og gir tiende av alt han tjener. Likevel var ifølge Jesus tolleren som gikk hjem rettferdig for Gud.