Av Trine Skei Grande, nestleder i Venstre

I begynnelsen av juli fikk vi beskjed om at statsråd Karita Bekkemellem (Ap) ikke vil fremme en egen stortingsmelding om aleneboende. Spørsmålet vi stiller oss er om det er en manglende forståelse for ensliges situasjon som ligger bak Bekkemellems vurdering, eller om det er et gammeldags syn på hvordan folk bør leve sine liv som kommer fram. Uansett vitner det om at regjeringen ikke tar de ensliges utfordringer på alvor.

Enig eller uenig? Si din mening i kommentarfeltet under!

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer best. Staten skal ikke definere hvilken familieform som er den beste, men sørge for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger. Derfor er det viktig at myndighetene legger til rette for at det skal være mulig å leve et godt liv – selv om en lever alene. Venstre krever nå at regjeringen fører en politikk som tar hensyn til at stadig flere er enslige.

Bondevik II-regjeringen startet i sin tid et arbeid for å legge fram en stortingsmelding om de aleneboende, men nå ser det altså ut til at arbeidet stopper opp med den Bekkemellem. Begrunnelsen hun bruker er at denne gruppen er for sammensatt, slik at det blir vanskelig å finne felles tiltak. Det er åpenbart slik at aleneboende ikke er en ensartet gruppe. Mange som bor alene, har selvsagt gode sosiale og økonomiske levekår. Men selv om det å bo alene favner alle typer mennesker, kan vi finne spesielle karakteristika som er mer dominerende for deler av denne gruppen enn for andre. Statistisk sentralbyrås rapport Aleneboendes levekår fra 2006 viser at de aleneboende på mange måter har en tøffere hverdag enn personer i parforhold. Rapporten slår blant annet fast at enslige har dårligere lønnsvekst og dårligere levestandardutvikling enn resten av samfunnet. Den viser også at enslige har dårligere helse og kortere levetid enn resten av befolkningen.

Venstre reagerer sterkt på at et parti som Ap, som vanligvis er opptatt av å redusere økonomiske og sosiale forskjeller, sitter i regjering uten å foreta seg noe ovenfor en gruppe med slike utfordringer. Når rapporten som foreligger viser at enslige har det verre fysisk, psykisk og økonomisk tøffere enn mennesker i parforhold, er det åpenbart at regjeringen må foreslå tiltak for å bedre de singles kår i samfunnet. Bekkemellems nei til en singelmelding viser at regjeringens familiepolitikk åpenbart ikke gjelder for de single.