• Oh, it's hot in there, utbryter Bob Graham, mens hånden hans skjelver, centimetre fra min kranglevorne rygg.

Jeg står på rom 734 på Hotel Norge. Bob Graham, tilknyttet den berømte healerklinikken i London, skal ha gode resultater å vise til. Nå skal han bryne seg på en stakkars journalistrygg som har sett sine beste dager.

— Vi trenger en forsøkskanin til denne jobben, var redaksjonsledelsens begrunnelse for å sende nettopp meg til skotten med de angivelig magiske hendene.

Femtiprosents-menneske

Den ryggen som en gang for lenge siden bar sandsekker som om det var luft i dem, blir i dag fullstendig ødelagt av et enkelt hjulskift på bilen. Det er lenge siden den oppgaven ble overlatt profesjonelle. Etter en time på kontorstolen, er jeg stiv som en stokk, med en følelse av å være i en nittiårings kropp. Etter åtte uker som femtiprosents-menneske, har også fysioterapeuten min gitt opp.

— Dette må få lege seg selv, sier han, etter utallige behandlinger uten resultat.

Men kanskje kan Bob Graham bli redningen, en måte å bli helbredet på, og til å tre ut igjen i arbeidslivet? tenker jeg.

Behagelig vesen

Healeren tar imot meg med et behagelig vesen, og ber meg stå rett opp og ned. Han betrakter ryggen min bakfra.

— Skal han ikke snart be meg ta av meg på overkroppen, og kjenne på ryggen min? undrer jeg.

Det skjer ikke. I stedet fører han håndflaten sin frem og tilbake langs ryggen min, uten å berøre den.

Skanner ryggen

— Jeg skanner ryggen din, sier han.

— Her er en skjevhet, sier Bob Graham.

— Ja, det stemmer. Det viste røntgenundersøkelsen for noen år siden, svarer jeg.

Så stanser hånden hans plutselig opp.

— Oh, my God! utbryter Graham.

— Det er her problemet ditt sitter. Look at my hand, sier han.

Hånden hans skjelver kraftig, like ved et punkt i min venstre spekeskinke. Og ganske riktig; Bob Graham påviste mitt svakeste punkt, uten at jeg hadde sagt et kvekk om det. Imponerende, synes jeg. Kanskje er det håp om helbredelse?

— Det er ikke rart du har vondt der, sier Graham medlidende, og lar hånden kretse rundt punktet, men uten å berøre meg.

— Det sitter en betennelse her, sier han.

Denne hånden har, ifølge ham selv, kurert et betydelig antall personer.

— Det er særlig trafikkofre med nakkeslengskader jeg har fått skikk på, men også folk med vanlige rygglidelser, sier han, mens han fortsetter «behandlingen».

Medfødt

— Hvordan fikk du de magiske hendene?

— Det er medfødt. Jeg var fire år da jeg første gang oppdaget at det var noe ekstraordinært ved meg. Min mor hadde besøk av en synsk kvinne. Da jeg kom inn i rommet, sa hun: «Jeg blir blind av å se på den gutten. Kan du be ham gå ut?», forteller Graham.

Han oppdaget utstrålingen fra egne hender under en golfkonkurranse.

— En bekjent fikk kink i ryggen, og ville gi seg. Jeg førte hånden min frem og tilbake langs ryggen hans. Plutselig forsvant smertene, og han kunne fullføre konkurransen, sier Graham.

— Er du i slekt med Billy Graham?

— Nei, svarer healeren, og avviser alt slektskap med den kjente amerikanske predikanten og håndspåleggeren.

Over hele Europa

Nå reiser Graham over hele Europa, og tar imot folk med ulike lidelser. Sist helg tok han imot åtte pasienter i Bergen.

Han fortsetter «skanningen» av min rygg.

— Dette kan ikke en kiropraktor hjelpe deg med, fastslår han.

— Men du da?

— Kanskje, kanskje, svarer Graham.

— Gå bortover gulvet, er du snill, sier han. - Du går bedre nå. Føler du deg bedre, også?

— Vet ikke. Kanskje, svarer jeg høflig.

Bob Graham fortsetter sine magiske håndbevegelser, bokstavelig talt bak min rygg. Så ber han meg å gå litt igjen.

— Er du bedre nå? spør han.

— Muligens, svarer jeg taktfullt.

Seig sak

— Jeg tror det er en seig sak du sliter med. Det er kanskje best du stikker innom meg igjen neste gang jeg er i Bergen, foreslår Bob Graham, antakelig fullt oppmerksom på at jeg sikkert ikke er noen drømmepasient.

— Ja vel, svarer jeg, før jeg tar ham i hånden og takker for hans helhjertede forsøk på å kurere en rygg som sikkert har sett sine velmaktsdager.

Dessverre forlot jeg Bob Graham like stiv som da jeg kom dit.

— Her er alt ved det gamle, dessverre for deg, fastslo min manuelle terapeut Roar Jensen, få timer etter nærkontakten med Bob Grahams hender.

<b>«SKANNER» RYGGEN:</b> Bob Graham lar hånden gli frem og tilbake langs en skrøpelig journalistrygg, men uten å berøre den. - Jeg skanner ryggen din, sier han.<p/> FOTO: BJØRN ERIK LARSEN