— Kan det gi oss flere besøkende, vil det være en riktig vei å gå. Billettinntektene er ikke avgjørende for oss, sier Siri Jansen, direktør for Bergen Museum.

En interessant debatt ruller over landet. Landets universitetsmuseer med sine natur- og kulturhistoriske samlinger anklages provoserende for å være møllspist og kjedelige. Enkelte mener museene er blitt passive, statiske og tilpasset fortidens generasjon.

Kan fornyes

Siri Jansen avviser blankt påstander om at noe er møllspist, men vedgår kjapt at mer enn 100 år gamle utstillinger kan fornyes. Bergen Museum ble åpnet på Muséplass i 1865. Enkelte utstillinger bærer fortsatt preg av tilretteleggingen fra den gang.

— Dyrene holder seg, men plansjene og kulissene de står i, er blitt umoderne, mener direktør Siri Jansen.

Hun opplyser at museet nå er gang med å fornye hvalsalen. Hadde det vært mer penger til rådighet, ville hun gjort langt mer.

Pengestrømmen til universitetsmuseene i de fem byene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger er et av temaene som nå vurderes. Et utvalg ledet av dekan Bjarne Rogan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo la i vår frem innstillingen om museenes fremtid, «Kunnskap til fellesskapet». Høringsfristen går ut ved utgangen av august. Løsrivelse av museene fra universitetene er et av temaene som det skal tas stilling til.

Muligheter

— Løsrivelse er ikke veien å gå. Nettopp den nære forbindelse med forskningsmiljøene er museenes store fortrinn. Vi må heller få fagene til å se hvilke fantastiske muligheter de har til å formidle noe til befolkningen i dette bygget, mener Siri Jansen.

Hun var selv med i utvalget og tilhører mindretallet som vil beholde tilknytningen til universitetene. Mulighetene er større innenfor universitetet enn utenfor, mener hun. Opprusting av byggene vil kreve mer penger. Forskningen kan lett bli en salderingspost om museene blir stående alene.

Bergen Museum med sine naturhistoriske og kulturhistoriske samlinger presenterer natur- og kulturarven i Norge. Her kan barn, unge og voksne på nært hold se dyr, steiner, gamle møbler og kirkekunst. Ikke minst fenger utstillingene av norske og utenlandske dyr med ulv og antilope, fjordhest og hvalross. Her er autentisk historiske materiale folk kan se med egne øyne, ikke kopier.

Den ekte synsopplevelsen er dessuten noe annet enn å se tingene på skjerm eller i en bok.

Oppgradering

En million kroner har Bergen Museum årlig til rådighet for å tilrettelegge nye utstillinger hvert år. Det er samme sum som museet i dag får fra staten som kompensasjon for at barn kommer gratis inn. Pengene rekker ikke til å bygge opp nye permanente utstillinger, men brukes i stedet til mindre utstillinger som blir stående noen måneder. Det gir museene mulighet til å være aktuelle og følge tiden. Utvalget går i sin innstilling inn for at det i ti år fremover årlig avsettes førti millioner kroner til å oppgradere museenes basisutstillinger.

— I dagens debatt påstår noen at de ansatte bare vil forske, ikke formidle. Hvordan vurderer du det?

— Vi har noen glimrende formidlere som tar initiativ til nye utstillinger og gjerne viser folk rundt i de vi har. Andre formidler via populærartikler eller konsentrerer seg om vitenskapelig formidling. Vi har dessuten etablert et samarbeid med Barnas Hus som har slått svært godt an. Barna får se middelalderens bilder, glimt av det gamle Egypt, insekter eller vandre en tur i Muséhagen. Nylig ansatte vi en ny museumspedagog for å aktivisere samlingene våre på nye måter, opplyser Siri Jansen.

BARE SE: Fuglene fascinerer Stine Husebø. Hun har akkurat vært i dyreparken i Kristiansand sammen med søsteren Eilen og blir ikke lei av å se dyr.
knut egil wang