Sekstiåtterne er på vei ut av universitetene. I løpet av de neste ti årene vil nærmere 40 prosent av de vitenskapelig ansatte gå av med pensjon, skrev Morgenbladet forrige uke. Verst er situasjonen ved Universitetet i Oslo, men også i Bergen er det eldre akademikerne som dominerer forskning og undervisning.

Tall som BT har fått utarbeidet, viser at snittalderen blant professorer ved Universitetet i Bergen (UiB) er 55 år og blant førsteamanuenser 49,6. Ved NHH er tilsvarende tall 53,5 og 44,4, mens de vitenskapelig ansatte på Høgskolen i Bergen er rundt regnet 52 år i snitt.

Det betyr at institusjonene får betydelige hull å fylle i årene fremover, i en tid da konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er hard.

— Verre før

— Da jeg begynte i år 2000, regnet vi med at halvparten av de ansatte ville gå av i løpet av ti år. Med andre ord er vi midt inne i utskiftningen, sier Petter Bomann-Larsen, fakultetsdirektør ved odontologisk fakultet.

Han leder fakultetet som har eldst vitenskapelig stab, med et snitt på nesten 58 år blant professorene. 20 av 35 ansatte, regnet i årsverk, er over 55 år.

— For noen år siden var nok snittalderen enda høyere. Vi har jobbet hardt med rekruttering, og opplever nå at vi får en underskog av unge som kan overta, sier Bomann-Larsen.

Han er ikke i tvil om årsaken til problemene:

— Fakultetet ble bygd opp på 60- og 70-tallet. Vannet som renner inn på toppen av elven kommer ut lenger nede. Slik er det med bemanningssituasjonen også.

At det er gode tider for tannleger, gjør situasjonen vanskeligere. Nyutdannede velger praksis med bedre lønn fremfor en akademisk karriere.

— Vi prøver å ansette folk i ventestillinger inntil det blir ledig som førsteamanuensis, men det er en utfordring å holde dem i systemet, sier Bomann-Larsen.

Juridiske ungfoler

I motsatt ende av statistikken finner vi juridisk fakultet. Med professorer på 52 år i snitt og førsteamanuenser som i snitt så vidt er passert 40, kan juss titulere seg det yngste fakultetet i Bergen.

— Vi har bare tre vitenskapelig ansatte over 60 år, så forgubbing er ikke noe stort problem for oss, sier fakultetsdirektør Eivind Buanes.

Det skyldes historiske tilfeldigheter mer enn bevisst jobbing, mener han.

— Vi ble eget fakultet i 1980, og slet lenge med å rekruttere folk. Dermed er hovedtyngden ansatt godt ute på 80-tallet. Vi får nok problemet vi også, men en generasjon senere, sier Buanes.

Han forteller at fakultetet rekrutterer nyansatte omtrent rett fra eksamensbordet. Mange får stilling som midlertidig universitetslektor allerede i 25-årsalderen. Deretter venter stipendiatstillinger.

Lokker med stipend

Også Norges Handelshøyskole (NHH) kommer relativt godt ut blant den yngre garde. Rektor Jan I. Haaland er ikke overrasket over tallene, men medgir at det er en krevende oppgave å rekruttere innen enkelte fag.

— Revisjon er et eksempel. Der har vi sterk konkurranse fra næringslivet, som jo kan betale langt mer i lønn enn vi, sier han.

I vår fikk NHH midler fra Den norske revisorforening til et omfattende stipendprogram for doktorgradsutdanning innen revisjon.

— Det betyr at vi nå kan skreddersy et stipendtilbud til gode kandidater. Det kan inneholde støtte til faglige reiser, utenlandsopphold og liknende, og gjør oss i stand til å konkurrere.

Også ved historisk-filosofisk fakultet (HF) på UiB brukes stipend som lokkemat for å sikre rekrutteringen, forteller dekanus Gunstein Akselberg. Ved HF er nesten halvparten av alle vitenskapelig ansatte 55 år eller eldre.

— Det er ingen tvil om dette problemet kommer nå. Men så lenge fagmiljøene er oppmerksomme på det, tror jeg vi skal klare å rekruttere nye, flinke folk, sier Akselberg.