• Vi får for få klager. Dersom det forekommer rasisme blant våre ansatte, må vi få vite om det, sier informasjonssjef Nicolay Leganger i Gaia Trafikk.

Lena Vermedal

Ingunn Røren

I går fortalte Bergens Tidende historien om au pairen Alice Chiwanga fra Zimbabwe som fikk 500 kroner i bot under en billettkontroll — til tross for at hun hadde løst billett.

Alice ble svært nervøs av kontrolløren, og fant ikke billetten før hun hadde kjørt et busstopp for langt. Dermed fikk hun bor for å ha kjørt for langt. Hun hevder dessuten at kontrolløren spurte henne om oppholdstillatelse og nektet henne å gå av bussen.

Dette benekter Tommy Sæle, driftsleder i Bedriftskontroll AS. Selskapet utfører billettkontroll for Gaia Trafikk AS.

— Vi må sjekke at en person er den de gir seg ut for å være. Da spør vi ofte om navn, adresse, fødselsnummer og identifikasjonspapirer. Målet er at andre menneskers identitet ikke skal misbrukes. Vi spør ikke om folk har oppholdstillatelse, sier Sæle.

«Slår hardt ned på rasisme»

— Vi har full sympati med jenten og er motstander av rasisme. Det er vår soleklare holdning at man ikke skal spørre en person om vedkommende har oppholdstillatelse, sier Nicolay Leganger, markeds- og informasjonssjef i Gaia trafikk AS. Han fikk klagen fra Alice Chiwanga på bordet for to uker siden. Boten ble den gang ettergitt.

— Vi innså at hun hadde hatt en trasig opplevelse og synes det er viktig at saken kommer frem, legger han til.

— Jeg kjenner ikke til at vi har fått andre klager på gjennomføringen av kontrollene på de siste to årene, sier Leganger.

Ifølge beregninger fra busselskapet taper de 10 - 12 millioner kroner årlig på folk som sniker på bussen.

— Hadde alle disse betalt billett, ville man sluppet den siste takstøkningen, opplyser Leganger.

Gaia regner med at tre prosent av passasjerene sniker på bussen, og at rundt halvparten blir tatt.

200 klager på sjåfører

Han mener Gaia i fremtiden må bli flinkere til å opplyse om klagemulighet ved bøter.

— Vi vil gjerne ha flere klager. Det er viktig at vi får vite om det dersom våre sjåfører eller kontrollerer behandler enkelte passasjerer annerledes enn andre. Vi slår hardt ned på alle former for diskriminering, enten det dreier seg om folk med en annen hudfarge, handikappede eller eldre, sier Leganger.

Etter at Kundegarantien ble innført, kom det i fjor 200 klager som dreide seg om bussjåførers kjøring eller oppførsel.

— Vi hadde 24 millioner reisende, så 200 klager på sjåførene er ikke mye. Det ble klaget på frekke sjåfører, manglende informasjon og dårlig kjøring, sier Leganger.

- Krenkende

Datatilsynet mener det var krenkende dersom kvinnen ble spurt om hun hadde oppholdstillatelse.

— Det var helt klart unødvendig å stille henne et slikt spørsmål, og fullt forståelig at kvinnen opplevde dette som skummelt og krenkende, sier informasjonssjef i Datatilsynet, Ove Skåra.

— Ifølge Personopplysningsloven kan ingen kreve personopplysninger utover det de trenger. I dette tilfellet burde det holde med navn, adresse og fødselsdato, legger han til.