Skjemaet, som hadde en falsk signatur fra kvinnen, brukte den tidligere investeringsrådgiveren (68) til å bli oppnevnt som kvinnens hjelpeverge i mars 2004. Som hjelpeverge kunne han få bedre tilgang til kvinnens formue, mener politiet.

Han skal blant annet ha forsøkt å selge aksjer for nesten 400.000 kroner ved hjelp av statusen som hjelpeverge.

68-åringen er tiltalt for en rekke bedragerier og underslag mot en kvinne som tidligere var hans klient. Saken går denne uken for Bergen tingrett.

— En god idé

I går vitnet legen som signerte søknaden om å få oppnevnt tiltalte som hjelpeverge. Han var kvinnens lege i ca. to år frem til 2004.

Han var svært ukomfortabel med situasjonen, og tok rett som det var lange pauser før han svarte.

Han fortalte at investeringsrådgiveren ikke hadde noen avtale med ham, men bare dukket opp mellom to pasienter i februar 2004.

— Han var helt ukjent for meg fra før.

Etter noen få minutters samtale med mannen, signerte legen en søknad på tre sider om å få mannen oppnevnt som hjelpeverge for kvinnen. Han påførte også ordene «senil demens» i en rubrikk for diagnoser. 68-åringen fikk skjemaet og gikk, fortalte legen.

Bakgrunnen for diagnosen, forklarte han, var at kvinnen hadde gitt inntrykk av å være noe mentalt redusert, led av sosial hjelpeløshet og ikke hadde orden i hus og hjem.

— Jeg hadde hatt lange samtaler med pasienten på forhånd. Når en person kom med et papir med kvinnens underskrift på, og ville bli hjelpeverge for henne, syntes jeg det var en god idé. Jeg syntes der og da at det var rett å bruke diagnosen for at hun skulle få hjelp.

- Jeg tar litt selvkritikk

Statens helsetilsyn mener legen hadde grunnlag for diagnosen, selv om kvinnen ikke var til stede. Tilsynet kritiserer imidlertid legen for å ha gitt sensitive og taushetsbelagte opplysninger til en ukjent person.

— Før du signerte, vurderte du å kontakte kvinnen om søknaden om hjelpeverge?

— Nei. Hennes underskrift sto på skjemaet.

— Så du om det var original eller kopiert signatur?

— Jeg så ikke etter. Jeg hadde ingen grunn til å tvile på det.

— Hvem sendte søknaden til overformynderiet?

— Han (tiltalte, red.anm.) gjorde det. Her tar jeg litt selvkritikk. Det var jeg som skulle gjort det, sa legen.

I søknadsskjemaet skulle legen også svare på følgende spørsmål: «Er pasientens samtykke umulig eller av særlig grunner utilrådelig å innhente?»

— Jeg skrev ja. Jeg tar litt selvkritikk på det. Men jeg mente at pasienten ikke var helt og fullt klar over sin egen situasjon.

- Kafka

— Men hvis du så hennes underskrift på skjemaet, hvorfor svarte du ja på dette spørsmålet?

Her tok legen en pause, før han svarte henvendt mot dommeren:

— Er det nødvendig at jeg svarer på det?

— Du må svare, sa dommeren.

Han kunne likevel ikke gi et klart svar på dette. Han ble derfor konfrontert med at han i politiavhør fortalte at han ikke kunne forstå hvorfor han svarte ja på spørsmålet. Han ble også konfrontert med at han i samme avhør sa at han ikke kjente pasienten godt nok til å fastslå demens.

— Hvorfor sa du det?

— Mitt perspektiv da var at kvinnen iallfall ikke skulle komme dårligere ut på grunn av det jeg hadde vært med på. Men jeg mener fortsatt at en slik diagnose kan forsvares.

På spørsmål fra forsvarer Helge Hansen om hvordan han opplevde politiavhørene, svarte han:

— Kafka.