ØIVIND ASK

Etter 200 år var det stort sett slutt, og gårdene solgt som byggeland.

Fjellgårdene var lite egnet til åkerbruk, men de hadde en stor fordel: De lå i gangavstand og kunne levere ferske varer daglig.

— Dette oppdaget tilflyttende bønder på 1700-tallet, mange av dem fra Jølster. De så mulighetene for dyrehold og melkeproduksjon, som de hadde generasjoners erfaring med, forteller statsarkivar Yngve Nedrebø.

Det er ikke alltid det lønner seg å være dyktig. Melkebøndene drev så godt at eiendommene steg kraftig i verdi, og det straffet seg da de ville kjøpe plassene.

Starefossen

En av disse småplassene var Starefossen. De første kildene forteller at skomakerne satte opp en barkmølle under fossen i 1640-årene. Barken brukte de til preparering av læret.

Navnet kommer fra det norrøne «starf», et verksted der skomakerne tilbereder huder. Opprinnelig holdt skomakerne til i Vågsbunnen, vi finner minner etter dem i navn som Skostredet.

Ved skinnbearbeidingen var skomakerne avhengig av rennende vann, og den gangen rant det en bekk gjennom området. Men aktiviteten var sterkt forurensende, og i 1625 ble skomakerne forvist ut av byen til området ved Lungegårdsvannet, ved dagens Starvhusgate. Fortsatt bearbeidet de skinnene manuelt, men i 1640-årene bygde de barkemøllen ved Starefossen, trolig der løen ligger nå.

For å bli uavhengig av Vårherre var det nødvendig å regulere vanntilførselen til møllen, og den første demningen ved Skomakerdiket ble murt opp.

Byfolk var landeiere

Store og Lille Starefossen var plasser under Lungegården frem til 1716, da de ble skilt ut. I 1741 kjøpte Margrethe Jansdatter stedet Nubben, med Starefossgårdene, etter oberstløytnant Bärenfelt de Warnau. Han hadde kjøpt eiendommen av Poul Rafnsdorf i 1716. Margrethe Jansdatter var enke etter Abraham Wessel, som igjen var onkel til sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold. I 1774 arvet dattersønnen hennes, kjøpmann Albert Henrik Meyer, Lungegården med tilhørende eiendommer. I 1786 solgte han hele stasen til Danckert Krohn, som igjen solgte småstedene, inklusive Starefossen, til stadsmajor Lauritz Holte Nicolaysen. Eiendommen var i denne familien frem til Berge Andersen Haaland fra Fusa kjøpte Store Starefossen i 1838. Sannsynligvis paktet han gården før kjøpet, og det kan også forklare den høye prisen. Han var rett og slett for dyktig, og økte med det verdien.

I kirkebøkene finner vi også at jølstringen, soldat Lars Pedersen Eikås og konen Anne Pedersdatter Hegrenes var leietakere på Starefossen i 1772.

Nedrebø har funnet at av de rundt 1400 utflytterne fra Jølster på 1700-tallet kom nesten halvparten til å slå seg ned i Bergen eller i Nordhordland som paktere eller husmenn. I Årstad sokn dominerte de fullstendig, og satt på Harebakken, Tarlebø, Kalvedalen, Årstad, Haukeland, Landås, Solheimsviken og Kronstad. De var også godt representert på de tilstøtende gårdene i Birkeland, og på Askøy. I alt kom det nesten 300 jølstringer til gårdene i Skjold skipreide i perioden 1730-1800.

De var ikke spesielt populære blant bøndene i Fana, fordi de fikk ord på seg for «å drive opp» prisen på forpaktning.

Sterke armer og bein

Berge Andersen «Hollandsdalen» fra Hålandsdalen i Fusa var 36 år gammel da han kjøpte Store Starefossen i 1838. Med i handelen fulgte rettigheter i felles utmark. Begrensningen var at det ikke kunne beite flere dyr i utmarken enn de som var vinterfødd på bruket. Han fikk heller ikke skjære torv i utmarken.

Han betalte 600 spesiedaler for gården. Dette var en høy sum, så han har nok hatt inntekter utenom gården. Sannsynligvis jobbet han periodevis i byen som bygningsmann, håndlanger eller annet der det trengtes en sterk kar.

Berge var en dyktig gårdbruker, for i skiftet etter ham i 1870 er gården verdsatt til 1500 spesiedaler. Enken Gurine Hansdatter Gjøn fra Fusa satt med eiendommen til hun døde i 1907. Da ble den delt mellom sønnen Hans Bergesen Starefoss og søsteren Gjertrud. Etter flere hundre år med jordbruk var det slutt. Bare løen minner om det som har vært.

Påkjørt på Torget

I 1896 giftet Hans seg med Johanne Margrethe fra Bulandet. De hadde datteren Jenny Amalie som fikk skolegangen sin ved Lungegaarden. Hver dag gikk hun den lange veien fra Starefossen. Hun ble mormor til Roy Løvaas, vår tipser.

I april 1945 ble Johanne Margrethe påkjørt av berusete tyske soldater. Hun døde 7. mai hjemme hos datteren i Nygårdsgaten, 82 år gammel. Ulykken ble ikke registrert hos politiet. Årsaken kan være at tyskerne selv tok seg av forseelser der deres egne var innblandet.

KONFIRMANT: Jenny Amalie på konfirmasjonsdagen i 1913 sammen med moren Johanne Margrethe Bergesen. Jenny vokste opp på Starefossen og gikk den lange veien til Lungegaarden skole hver dag.
1905: Gurine Hansdatter Gjøn Starefossen speider i retning Løvstakken. Hun kom fra Fusa til Starefossen, der hun døde i 1907. Foran henne ligger i dag snuplassen, til høyre er barnehagen.