Natt til torsdag 28. oktober 2004 ble Hedda Karterudseter funnet drept på Sogndal folkehøgskule. Fire dager senere troppet den 26 år gamle irakeren opp på politistasjonen.

Der fortalte at den senere drapsdømte Hassan Hashin kunne ha noe med drapet å gjøre, men skaffet ham samtidig alibi for tidspunktet kvinnen ble drept.

— Om morgenen denne mandagen kom det plutselig opplysninger som stred mot de teoriene vi jobbet ut fra, sier politiadvokat Knut Broberg.

Politiet fikk kritikk

På dette tidspunktet var Broberg opptatt med å legge en taktikkplan for den videre etterforskningen. Tekniske bevis manglet.

— Den antatte gjerningsmannen var fremdeles ikke pågrepet, og det tok oss lang tid å sjekke ut de nye opplysningene. Dette gjorde nok at pågripelsen av Hashin ble utsatt med et par dager, sier Broberg.

Torsdag samme uke ble 26-åringen pågrepet og siktet for falsk forklaring. Politiet mente han hadde løyet, men skjønte ikke hvorfor.

— Vi har aldri klart å bevise at det var kontakt mellom de to. En grunn kan være at 26-åringen ønsket å få tipspenger fra media. En annen kan være at han ønsket sine fem minutter med berømmelse, sier Knut Broberg.

I mai ble irakeren dømt til 45 dagers ubetinget fengsel i Sogn tingrett for falsk forklaring. Gulating lagmannsrett avviste anken i forrige uke. Motivet er fremdeles uvisst.

- Søker berømmelse

Broberg sier at folk som søker berømmelse, og psykisk syke mennesker, avgir forklaringer som er uriktige.

— Når politiet ber om tips, kommer det mange falske tips. Noen hevder det er de som har begått forbrytelsen, selv om det er helt åpenbart at de ikke har gjort det, sier han.

Førstestatsadvokat Walter Wangberg mener dette problemet er økende.

— Ofte er det vanskelig å finne tilstrekkelige beviser, men falske forklaringer er et stort problem som politiet er opptatt av å straffeforfølge, sier han.

Harald Skjønsfjell, som leder avsnittet for seksualisert vold i Kripos, sier imidlertid at i noen drapssaker blir dette problemet ikke prioritert.

— Når man fokuserer på å oppklare selve drapet, kan det være at man ikke ønsker å bruke ressurser på falske forklaringer, sier han.

Fire av ti blir dømt

Hvert år blir det levert så mange som 600-700 anmeldelser for falsk forklaring. I drapssaker skjer dette svært sjelden.

Politiinspektør Sturla Osen i Kripos har jobbet med mange større drapssaker, men sier han aldri har opplevd at vitner er tiltalt for falsk forklaring.

— I en drapssak er det er det lett å avsløre de som prøver å villede politiet, sier han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fire av ti anmeldelser fører til en dom.

fakta/falsk forklaring

***** Strafferammen for å avgi falsk forklaring under ed, er fem års fengsel.

***** Det er ikke straffbart å avgi falsk forklaring dersom man selv er siktet i en sak.

***** I drapssaker er det bare unntaksvis at personer blir siktet for falsk forklaring. Forrige gang det skjedde var i etterkant av et gjengdrap i Oslo. En 28-åring ble dømt til 90 dagers ubetinget fengsel.