Grizzlyen i køyen under meg har tatt sats igjen. Han prøver å svelge tungen sin, men klarer det bare delvis. Han tygger litt på den og lager noen ubegripelige lyder før han prøver å spytte den ut igjen.

I styrbord køy har sagbruket startet. Brunbjørnen som holder til der gjør forsøk på å overgå grizzlyen. Å sove kan man bare glemme.

Fire mann i forpiggen. To tunge, lydmisbrukere, en festsnorker og en ikke-snorker.

SNOORRK. Sagbruket tar helt av. Det eneste som hjelper er å bruke makt; snu bråkmakeren.

I køyen under meg har grizzlyen fått pustestopp. Jeg ligger som på nåler og venter. Lurer på om det er hjertestarter om bord. Grizzlyen har samlet krefter under stoppet. Han kommer grusomt tilbake. Det dirrer i overkøyen når han finner ut at han skal puste igjen.

Det er bare en ting å gjøre. Jeg evakuerer til salongen med dyne og pute. Min kvinnelige kollega sover søtt i styrbord benk. Jeg prøver å finne roen på skaibenken. Snur meg med nesen mot skottet og lukker øynene. Det er da jeg oppdager det; damebjørnen er med i samme koret.

Det ser ut til å bli en fin dag. Like greit å stå opp.