• Du tenker kanskje at pensjonister ser mest bakover, men i virkeligheten er vi minst like opptatt av fremtiden, sier Kjartan Rødland. Lørdag ble gamleredaktøren i BT 70 år.

— Så du er ikke så opptatt av fortiden?

— Det er fremtiden jeg har igjen. Når du blir pensjonist oppdager du plutselig at det minker på livet. Etter statistikken har jeg 2500 dager igjen. La oss håpe på 3000, for det er så mye jeg skulle ha gjort. Og dagene som pensjonist går bare fortere og fortere.

Kjartan Rødland har vært pressemann i 45 år, og sjefredaktør i BT i nesten ti av dem.

— Nå føler jeg meg mindre som pressemann enn som aktiv pensjonist. Og det trives jeg godt med. Jeg konsentrerer meg om det som er nyttig og morsomt, og innser at det er umulig å rekke alt jeg har lyst til.

Høyt tempo

Han har aldri hatt problemer med å få fingrene med seg, og har aldri forstått at kvaliteten skulle bli så mye bedre av å jobbe sakte. Hvis han ikke setter poteter eller maler hus, skriver han bøker. Siden han lot seg førtidspensjonere, har han skrevet omtrent 25 av slaget, og holder 30-40 foredrag i året.

I godkroken står reolen med lokallitteraturen, «snopet» hans. På veggen henger den andre godsaken, alle familiebildene av barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn - 16 i alt.

— 27 måneder etter at vi giftet oss var alle tre født, så vi kastet ikke bort tiden. Eldste oldebarnet er fem år, og allerede opptatt av klimaet og havet som skal stige. Hvis det slår til må barnebarna lære seg å vasse, og oldebarna må passe seg. Så vi kan aldri slappe helt av, selv som pensjonist. Det er alltid nye utfordringer.

Drap i huset

Jeg besøker Kjartan og Solveig på Bolstadøyri. Herfra tok han toget til Bergen hver dag, reisetiden brukte han flittig til å lese og skrive. Sammen rusler vi de 200-300 meterne bort til det gamle gjestgiverhuset, forbi ungdomshuset der 60 gjester skal delta på den store festen i dag.

Huset ble satt opp her i 1663, men har nok stått et annet sted før.

— Merkelig nok har vi ingen spøkelser, enda det skjedde et drap her.

Kjartan Rødland finner alltid noen viktige og morsomme poenger, og er nesten umulig å stoppe. Det renner ut historier om både det ene og det andre.

I 1898 kjøpte bestefar Augustin huset, femten år etter at Vossebanen var ferdig. På en måte er det ikke vi som eier huset, men huset som eier oss. Det har stått her i 350 år.

Tre bøker på gang

Nå holder Rødland på med bøker om August C. Michelsen, om Foto Knudsen og om Hardangerbrua.

— I mitt neste liv skal jeg ikke skrive ett ord, bare finne ut ting. Det er gruelig morsomt. Jeg tror jeg vil bli arkivar. Du aner ikke hvor gøy det er. Tror du ikke jeg får en tilgodelapp av Vårherre, lurer Rødland.

— Jeg har muntlige familiehistorier som går tilbake til oldeforeldrene mine, og mine oldebarn skal leve ut dette århundret. Det blir nesten 300 år. Alt dette går tapt hvis ingen skriver dem ned. Hver familie har sin hukommelse, kanskje bare en liten bit, men til sammen blir det norgeshistorie.

— Har du skrevet din «bit»?

— Ja da. Det burde alle gjøre.

Avismannen

Rødland begynte pressekarrieren i Dagen i 1955, som gymnasiast. Deretter jobbet han rundt i Norge, på Romerike der han fant Solveig, i Bodø der ungene ble født.

— Der hadde vi en fantastisk redaktør. Det fins faktisk noen kloke av sorten, humrer han.

Han kom tilbake til Bergen i 1969. I 1972 ble han den nye storkommunens første informasjonssjef. Sjefsjobben i BT overtok han i 1977 - i motbakke.

— Den aller første tellingen viste nedgang i salgstallene. Det var deprimerende, og jeg gruet meg til neste måling. Hvordan skulle dette gå? Men Lambert Wulff trøstet. «Det snur nok», sa han.

Og det gjorde det. På de rundt ti årene han styrte skuten økte opplaget fra 82.000 til over 100.000.

Rivende utvikling

Siden har Rødland vært del av en revolusjonerende utvikling. I 1985 ville de kjøpe inn en mobiltelefon til redaksjonen, men den kostet 35.000 kroner, så det måtte styrebehandles.

Det var også behov for å utvide lagringskapasiteten på stormaskinen med én megabyte. Men herligheten kostet ufattelige 55.000 kroner. Da Rødland fikk ny bærbar PC noen år etter, var det med et minne på 20 megabyte og beskjeden «her har du mer enn nok for din levetid».