TRULS SYNNESTVEDT

— En digital skattkiste for alle med behov for litteratur om Bergen, sier seksjonssjefen ved universitetets avdeling for forskningsdokumentasjon.

Begeistret over den elektroniske gavepakken Universitetet i Bergen er i ferd med å gi Bergen og bergenserne.

Ti tusen referanser Vil du for eksempel lese hvordan «Indseilingen paa Vaagen» artet seg i 1863, så er det bare å trykke på en tast eller tre.

Heretter trenger ikke studenter og forskere grave i støvete arkiver eller bla gjennom eselørete kartotekkort for å finne stoff om Bergen.

Nå har de - og du - fått ti tusen bergensiana-referanser mot et tastetrykk på pc-en.

En pilpeker til alt som finnes av litteratur om Bergen.

Et nettsted hvor du kan velge og vrake blant referanser til alle sider ved det bergenske byliv gjennom eldre tider til våre dager - om bebyggelse, sosiale forhold, administrasjon, politikk, helseforhold, skolevesen, kulturliv og næringsliv.

Det er bare å trykke i vei.

— Nettet vil være fremtidens viktigste brukerkilde for dem som har behov for opplysninger om Bergen - en fantastisk kilde ikke minst for skoleelever, studenter, kulturinteresserte - og alle andre, sier Hauge.

Han vil digitalisere og formidle det han kaller «den tause kunnskapen».

— Nettnavigering blir et sentralt stikkord.

Martens på skjermen Fra Hauges kontorvindu i Parkveien 9, den gamle rosa praktvillaen ved Studentsenteret, kan du se mot Nygårdsparken og gamle dager. På pc-en hans derimot, dukker den nye tid opp i form av forsiden av Johanne Martens bok «Litteratur om Bergen».

Bibliografien som er selve plattformen for universitetets bergensiana-satsing.

— Boken er høyt skattet og har referanser til all kjent litteratur om Bergen, forteller Hauge.

Dokumentalist Gaëlle Bozec, som har stått for mye av det praktiske arbeidet i prosjektet, blar oss gjennom den 592 sider tykke bibliografien - på nettet.

Viser hvordan vi kan støvsuge skjermen for bergensiana.

Bergensiana-bibelen Den unike boken til Johanne Martens kom ut i 1982, med referanser til all bergensiana, fra de eldste tider til og med 1973.

Med overveldende 10.300 pekepinner.

— Martens bok er bergensiana-bibelen, sier Hauge.

Etter at boken i fjor sommer ble lagt ut på nettet som pilotprosjekt av universitetet, kan enhver referanse til bergensiana nå søkes frem fra hvor som helst på kloden.

— Boken er vanskelig å få tak i, ettersom den bare ble trykket i åtte hundre eksemplarer. På nettet kan den finnes av enhver, sier Hauge.

Og forteller at Johanne Martens er i full sving med å oppdatere litteraturlisten.

— Tilleggene skal legges inn i databasen, i første omgang for perioden frem til 1980, hittil er tre tusen tilførsler registrert, forteller Hauge.

Som også samarbeider med UB-ansatte og avdelingsbibliotekar Knut L. Espelid ved UBs avdeling for spesialsamlinger.

Digitalisert cicerone Da Bergens Tidendes byside nylig skrev om den aller første bergensguiden, «En bergensk cicerone» fra 1863, ble eieren Anders Engan invitert på besøk til universitetets avdeling for forskningsdokumentasjon..

— Vi ville gjerne vise ham teknikken bak fremtidens litteraturformidling, forteller Hauge.

Og «Ciceronen» ble omgående hentet fra UB og lagt inn i det elektroniske biblioteket, hvor den nå kan leses i all sin gotiske prakt.

Inndelt i kapitler som «Torvet og der omkring», «Strandsiden» og Bryggesiden - Bergenhus».

BT-godbiter Men her finnes mer digitalisert fortid enn bergensiana.

For eksempel «Godbiter fra samlingene», serien som gikk i Bergens Tidende fra 1938 til 1986, «Den Norske Tilskuer», den første doktordisputasen ved Universitetet i Bergen, «Naturen» årgang 1 og 2 - og Johanne Martens bibliografi.

Dessuten hovedfagsoppgaver og doktoravhandlinger. Ikke alt, men noe, i fulltekst.

Du finner alt på nettadressen: www.ub.uib.no/elpub/current.html.

En julegave av en side.

Bergen først ut Nylig vedtok universitetets ledelse at det skulle opprettes en støttetjeneste for elektronisk publisering.

— Som første universitet i landet, forteller Hauge. Både studenter og ansatte vil få veiledning om elektronisk publisering.

Til nå har Hauge og hans ni medarbeidere puttet til sammen 1,2 millioner kort inn i databasen til bibsys, som er universitetenes og høyskolenes felles biblioteksystem for bøker, manuskripter og tidsskrift.

Begynnelsen på det digitale bibliotek.

BERGENSIANA: Referanser til bergensiana fra de eldste tider og til våre dager er nå digitalisert ved Universitetet i Bergen og lagt ut på nettet, viser Jostein Hauge og Gaëlle Bozec. FOTO: ARNE NILSEN