N En huseier i Naustdal i Sogn og Fjordane ble i 1997 tilkjent 180.000 kroner i erstatning fordi kommunen i 1973 godkjente en rasfarlig tomt. Det hjalp ikke at kommunen i ettertid anla ny rasvoll. Verdien på huset var redusert og kommunen ble erstatningspliktig.

N Rettens Gang fra 1990 forteller om to huseiere som gikk til sak mot kommunen etter at de to ganger samme år måtte flytte fra boligene sine på grunn av ras. Husene lå i bratt terreng, men var ikke sjekket for ras før byggetillatelse ble gitt. Lagmannsretten kom da til at kommunen hadde opptrådt uaktsomt og derfor var erstatningspliktig.

Aldri i Høyesterett

Disse sakene til tross, noen entydig rettspraksis finnes ikke. Spørsmålet om kommunens undersøkelsesplikt etter paragraf 68 i plan og bygningsloven er aldri prøvet for Høyesterett, påpeker professor Kåre Lilleholt ved Universitetet i Bergen.

Rettens Gang har også eksempler på saker der kommunen ble frikjent, fordi det på byggetidspunkt ikke var noen kjent risiko for ras på stedet.

Et springende spørsmål blir altså om kommunen håndterte byggesaken forsvarlig. I det ligger plikten til å sjekke om tomten er trygg å bygge på.

— Hvis ingen hadde mistanke om rasfare, er det vanskelig å hevde at kommunen burde undersøkt. I det hele tatt er det vanskelig å svare entydig på hva som er forsvarlig håndtering, sier Lilleholt til Bergens Tidende.

Førsteamanuensis Bjarte Askeland mener kommunen må ha utvist klar uaktsomhet dersom den skal bli holdt erstatningsansvarlig.

Askeland, som jobber spesielt med erstatningsrett, sier at det offentlige er underlagt en mildere aktsomhetsnorm når det er snakk om å ivareta kontroll.

Mer juss

Raset på Hatlestad har reist spørsmålet om kommunens ansvar for slike rasulykker. På Hatlestad var aldri rasfare et tema, verken da reguleringsplanen var vedtatt eller byggesøknaden ble godkjent. Geologene som har undersøkt rasstedet, konkluderer med at de rasrammede husene aldri skulle vært bygd.

Den konkrete utbyggingen på Hatlestad ønsker ikke Lilleholt å kommentere. I stedet påpeker han at ulykken på Hatlestad reiser flere juridiske spørsmål enn kommunens undersøkelsesplikt.

På Hatlestad hadde velforening i mange år skrevet til kommunen og påpekt fare for steinsprang. Hvis ikke denne faren ble opplyst om i forbindelse med omsetning av huset, kan det gi grunnlag for erstatning fra selger til kjøper.

Heller ikke er det gitt at grunneiere må ta utgiften med å sikre for ras, hvis den rasfarlige grunnen lå der på samme måte da de husene ble bygget, som etterpå må beskyttes for ras.