ME er en kontroversiell diagnose i det medisinske fagmiljøet. Stridens kjerne er hvordan sykdommen oppstår og hvordan den kan behandles. Det har vært stor uenighet i legestanden om ME er betinget i psykiske eller fysiske faktorer, eller en kombinasjon av begge deler.

I går fikk de oppsiktsvekkende ME-funnene til kreftlegene Olav Mella og Øystein Fluge i Bergen bred internasjonal oppmerksomhet. Funnene viser at kreftmedisinen Rituximab kan ha positiv effekt på ME-pasienter.

Ifølge Olav Mella er ME-forskning et minefelt som mange forskere ikke tør begi seg ut i.

— Å forske på ME blir sett på som en karrieredreper, fordi det er et så kontroversielt område, sier Mella.

Ole-Bjørn Tysnes, overlege og professor ved Nevrologisk avdeling på Haukeland sykehus, har tidligere uttalt til BT at kronisk tretthetssyndrom generelt er oppfattet som en stressrelatert lidelse.

Ting vil skje raskt

Selv om Tysnes er svært imponert over det nypubliserte studiet, vil han foreløpig ikke endre oppfatning om hva som utløser kronisk tretthetssyndrom.

— Det er vanskelig å være bastant etter et så godt gjennomført studium som dette. Men det er snakk om et begrenset studium med 15 pasienter, hvorav ti opplevde en klar bedring av symptomene. Således er det for tidlig å dra endelige konklusjoner, sier han.

Overlegen mener det må ytterligere forskning til, og at studiene må gjentas i større omfang. Dersom fremtidige studier kan gjenta de samme funnene, vil Tysnes være villig til å si at han tok feil.

— Hvis kommende studier kan gjenta de samme funnene, må det være en overveiende sannsynlig forklaring til at det er en autoimmun årsak til ME. Da skal jeg være den første til å innrømme at jeg tok feil, og vi vil starte med denne behandling av ME-pasienter så snart som praktisk mulig, sier Tysnes.

Kolleger stusset

Overlegen er imidlertid helt sikker på at man på sikt vil komme til bunns i om det er stress eller immunforsvaret som forårsaker den mystiske sykdommen, etter hvert som legevitenskapen utvikler seg videre.

— Men hvis det nå viser seg at ME er en autoimmun sykdom, så vil ting skje fort. Da vil vi se et voldsomt forskningstrykk på autoimmune sykdommer, sier han.

Olav Mella forteller at flere lege- og forskerkolleger har kommet med undrende tilbakemeldinger etter at han og Fluge – som egentlig er kreftforskere – flyttet sitt fokus fra kreft til ME.

— Det er ikke et populært sted å gå. Mange har nok stusset over at vi blandet oss opp i dette, sier han.

Dersom Mella og Fluges funn viser seg å holde vann, kan konflikten mellom de som har ulik oppfatning av årsakene til ME endelig være slutt.

— Funnene er overbevisende. Husk at dette er en undersøkelse hvor verken vi eller pasientene har visst om de fikk placebo eller medikament. Når det da viser seg å være en høysignifikant forskjell til fordel for de som har fått medikamentet er det solide beviser, sier Mella.

Kritiske tilbakemeldinger

Nina Langeland, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, satte seg inn i ME-feltet da hun forsket på Giardia-pasientene etter den fryktede parasitten rammet 6000 bergensere høsten 2004. En rekke av dem som ble offer etter vannskandalen fikk i årene som fulgte ME-diagnose.

Også hun fikk kritiske tilbakemeldinger fra kolleger på grunn av sitt arbeidsområde.

— Jeg ble overrasket over holdningene hos enkelte, som ikke var så veldig åpne for nye oppdagelser. Man merker at kronisk tretthetssyndrom er et kontroversielt forskningsområde, hvor mange er tvilende og skeptiske, sier Langeland.

Hun forteller at hennes egne opplevelser fra forskningen på Giardiaparasitten lærte henne at det er viktig for en forsker ikke å ha forutinntatte meninger.

— Vi ble overrasket hele tiden da vi forsket på dette. Giardia-saken og ME-diagnosene er et tydelig tegn på at man også i legestanden skal være forsiktig med å ha veldig bastante meninger, sier Langeland.

Langeland er enig med overlege Tynes i at det trengs ytterligere forskning før man kan slå fast at ME-mysteriet er løst.

— Vi skal være behersket og forsiktig med å si at dette er en mirakelkur for alle med ME. Men før vi kan konkludere, må studiene gjøres i flere pasientgrupper og i flere land, sier Langeland.