— Egentlig er det vel tiden som har innhentet Trondheim, som i likhet med mange større europeiske byer ser de enorme miljøgevinstene med trikk, sier daglig leder Erlend Solem hos Gråkallbanen i Trondheim.

Historien til Gråkallbanen er da også relevant lesning for bergensere, dagen etter at BT presenterte ideene til Arvid Bauge og Bjørn Tefre, som gjennom stiftelsen Bergen Elektriske Sporvei, foreslår trikk i store deler av Bergen sentrum igjen.

Kjøpt opp av franskmenn

I 1988 la Trondheim kommune ned den siste trikkelinjen, Gråkallbanen. Nedleggelsen førte til heftige protester og folk la seg på trikkeskinnene for å unngå at de ble fjernet. Det førte til at kommunen aksepterte at entusiaster fikk overta linjen, som ble gjenåpnet fra Lian inn til sentrum i 1990. Etterpå er AS Gråkallbanen kjøpt opp av den franske banegiganten Veolia Transport.

— Kommunen mente det var altfor dyrt å drive trikk. Men allerede det første driftsåret klarte vi oss med en tiendedel av det tilskuddsbehovet den kommunale banen hadde hatt. Nå har vi en sunn og god økonomi, og rundt 750.000 passasjerer tar banen årlig gjennom det spredte villaområdet den går i. Nå har også kommunen innsett hvor viktig trikk er i dagens miljøtider. Og at forutsigbarhet gir trikken konkurransefortrinn. Derfor vil kommunen bekoste nye skinner, slik at Gråkallbanen fra 2009 også kan gå gjennom Trondheim sentrum med langt større kundegrunnlag, sier Solem. Han sier at i dag utgjør Gråkallbanen en prosent av rutetilbudet i Trondheim, men frakter fem prosent av samlet passasjerantall i kommunen.

Små driftstilskudd

— Hvordan klarte dere å bli lønnsom?

— Vi måtte. Og vi hadde entusiaster med på laget. Vi har alltid skåret inn til beinet, og klarer oss med en minimal stab. Som alle som driver kollektivtransport får vi selvsagt offentlige driftstilskudd. I år klarer vi oss med 5,6 millioner kroner. I 1988, da kommunen drev trikken selv, var tilskuddet på 15 millioner kroner.

— Hvorfor ble dere interessant for den franske eieren, Veolia Transport?

— Selskapet er en banegigant i Europa og vil ha fotfeste i alle land. Men det er klart vi nyter godt av den ekspertisen selskapet har, noe Bergen også kan dra nytte av. Vi har vært i samtaler med entusiastene i Bergen, og har sagt ja til å lage en konsekvensanalyse for trikk i Bergen sentrum.

— Kan du allerede nå si at en trikk i Bergen sentrum er liv laga?

— Det viktigste er at noen vil. Og at kommune og fylkeskommune stiller seg positive. Det synes på plass i Bergen. Men vi må nøye gjennomgå infrastruktur, se på hvilke muligheter en trikk gir, kundegrunnlag, finansiering og hvordan trikken kan drives, før vi konkluderer. For relativt små midler kan vi komme opp med flere alternativer. Men allerede er jeg veldig optimistisk med tanke på at trikk kan bli viktig og lønnsomt i Bergen. En kobling opp mot en bybane gir jo også helt andre perspektiver enn det vi har i Trondheim. Dessuten vil jo trikken i Bergen kunne gå igjennom områder med langt større befolkningstetthet enn det Gråkallbanen gjør, sier Solem.

Bør vi få trikken tilbake? Si din mening i feltet under!

TILBAKE? I gamle dager var trikk i Bergen en selvfølgelighet. Også på Bryggen. Erfaringene fra Trondheim gir imidlertid grunn til å tro at initiativtakerne til ny trikkedrift i Bergen har noe å fare med.