Jussprofessor Asbjørn Strandbakken, som nå er dekan, (øverste leder av fakultetet) hevder i et brev til universitetsledelsen at det er «rettslig uholdbart» ikke å bruke de 30 øremerkede studieplassene i statsbudsjettet til å ta inn nye studenter neste høst.

«Fakultetet blir satt i en helt umulig situasjon når universitetsledelsen stiller som vilkår for budsjettøkningen at fakultet skal godta en rettsstridig opptreden», skriver Strandbakken. Brevet ble sendt til rektor og universitetsdirektør, med kopi til alle styremedlemmene ved universitetet.

Finansiering av plasser

Utgangspunktet for striden på Høyden er studiefinansieringen.

Ulike regjeringer har lenge vært misfornøyd med at norske studenter bruker lengre tid på studiene enn andre. Derfor kom det i 2003 tiltak som skulle premiere universiteter og høyskoler som klarte å få mange studenter gjennom eksamen på kort tid.

Ved oppretting av nye studieplasser begynner derfor regjeringen med å finansiere 60 prosent av utgiftene pr. student, (avhengig av fag). Resten kommer som såkalte resultatmidler etter hvert som studentene tar eksamener, (gjerne to — tre år senere).- Vi lot oss friste av resultatmidler som en mulig ekstrainntekt, uten at vi var klar over kostnadene det innebar med flere studenter, sa Grønmo til BT i forrige uke.

Vil omdisponere pengene

Sammen med ledelsen ved universitetene i Oslo og Trondheim har rektorene funnet ut at nok er nok. Nå skal kvalitet prioriteres fremfor kvantitet. Derfor vil de ikke bruke de økte midlene over statsbudsjettet neste år til nye studieplasser, slik hensikten fra forskningsminister Tora Aasland var.

Grønmos ledelse vil heller bytte ut de nye fullfinansierte studieplassene de har fått med eksisterende studieplasser som ikke er fullfinansiert.

Dette begrenser vekstambisjonene ved juridisk fakultet og de frykter at midlene knyttet til nye studieplasser vil trekkes tilbake fra departementets side. De tror sågar dette forsøket på å drive politikk er rettslig uholdbart.

«Det jurdiske fakultet mener at det vil være rettsstridig å ta imot de øremerkede fullfinansierte studieplassene uten en tilsvarende økning i opptaksrammen», skriver Strandbakken i brevet, som styret fikk kopi av.

Utpressing

Styret reagerte med å gjøre et helt uvanlig vedtak. Fakultetet ble pålagt å avgjøre saken selv, men fikk bare to valg:

  • Enten å beholde årets studentopptak neste høst på 350 studenter og få tilført to millioner i økte basismidler fra universitetet.
  • Eller å øke tallet på nye jusstudenter til 380, men da få inndratt de to millionene de var tiltenkt. Fakultetsledelsen oppfatter dette som ren utpressing, men etter det BT kjenner til har de ikke gitt etter.

Dermed blir det tatt opp 380 nye jusstudenter neste høst. Økningen på 30 blir finansiert med 60 prosent neste år, mens resten følger når de avlegger eksamener.

Men de to millionene som var lovet fra Grønmo uteblir. De skulle brukes til å rette opp den sterke underfinansieringen som det såkalte Risa-utvalget har påvist for dette fakultetet.

Regnestykke

For en ambisiøs Strandbakken kan regnestykke med økte studenter likevel bli bedre, enn med mer penger fra Grønmo.

Juss har fra gammelt av vært på grensen til et selvstudium med svært mange studenter pr. lærer. Derfor vil pengene som følger med nye studenter nesten uansett bedre ubalansen mellom lærere og studenter. Dessuten koster det mindre å fylle opp jussauditoriene enn auditoriene ved mange andre fag.

Men for å få et nytt løft i kvaliteten mener både Strandbakken og studentene at de burde sluppet dette valget mellom pest og kolera som styret pådyttet dem.

Sigmund Grønmo svarte ikke på BTs henvendelser i går og Asbjørn Strandbakken ønsket ikke å kommentere saken utover brevet han har sendt.

Falch, Knut
Bjørn Djupvik
Jan M. Lillebø
Arkivfoto: Odd E. Nerbø