Som første barn har André Hatlevik (15) fra Fitjar fått operert inn en vagusnervestimulator (VNS-behandling) ved Haukeland universitetssykehus, til hjelp mot sine sterke epileptiske anfall. Han kunne blitt den siste på lang tid, for Helsedepartementet har de siste to årene foretatt et dramatisk kutt i støtten til slike operasjoner.

— VNS-behandling er en velkjent og etablert behandlingsform for spesielt vanskelig epilepsi, men i Norge har man aldri gitt full refusjon for operasjonen, forteller overlege ved nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, Frode Svendsen.

I 2002 var refusjonen gjennom den innsatsstyrte finansieringssystemet (ISF) på 52.000 kroner. Nå er støtten redusert til fattige 8300. Totalt ligger kostnaden for behandlingen mellom 125-150.000 kroner.

Underfinansiering

Til tross for underfinansieringen, valgte Haukeland sykehus i fjor å kjøpe inn utstyr til et fåtall operasjoner. I år er det allerede lagt ned stopp på grunn av innsparinger.

— Det er ikke et vanskelig inngrep, sier Svendsen. - Det er økonomien som styrer. Hadde vi fått penger til det, ville vi kunnet behandle flere.

Paradokset er at Norge i årene 2002-2003 sendte 40 pasienter til Aarhus i Danmark for VNS-behandling. Prisen var på over 200.000 kroner per pasient. Pengene for operasjonene i Danmark ble hentet fra den såkalte «utenlandsmilliarden», som ble brukt til kjøp av helsetjenester i utlandet.

- Ingen mirakelkur

Ved Rikshospitalet i Oslo står om lag 50 pasienter fra hele landet på venteliste, klar til operasjon. Om lag 2/3 av dem er barn.

— Behovet er ganske stort, forteller seksjonsoverlege ved nevrokirurgisk avdeling og leder av epilepsikirurgiprogrammet ved Rikshospitalet i Oslo, Geir Ketil Røste.

— Dette er pasienter som alle har en svært vanskelig epilepsi. Flere av pasientene har til og med ligget på respirator på grunn av epilepsianfall.

Røste understreker imidlertid at det ikke er slik at VNS-behandling er en mirakelkur som hjelper for absolutt alle.

— For drøyt halvparten, vil effekten være god, for den andre halvparten vil nok effekten være mindre, men slik jeg ser det, er det helt kurant å operere to personer for at en av dem skal få det bedre.

Små summer

— Vi har rundt ti barn som er aktuell for en slik behandling, sier overlege ved barnenevrologisk avdeling ved Barneklinikken i Bergen, Liv Lægreid.

— Jeg vil anta at det i fremtiden vil være rundt fem barn årlig som vil kunne ha glede av vagusnervestimulering.

Med andre ord står det på skarve 500.000 til én million kroner i året på budsjettet for Helse Bergen for å kunne gi alle disse hardt prøvete barna og deres familier et bedre liv.

Vil rydde opp

Helsedepartementet medgir at VNS-behandlingen er kommet skjevt ut økonomisk og lover å se på saken på ny.

Forklaringen ligger i at da VNS ble overført til for så vidt korrekt medisinsk diagnosegruppe, havnet den i en gruppe hvor gjennomsnittskostnadene er vesentlig lavere enn denne spesielle behandlingen. Dette gjorde at refusjonen ble kraftig redusert.

— Det synes som om det er grunnlag for å se på refusjonene for denne type behandling når korrekt medisinsk registrering gir så store økonomiske utslag fra 2002 til 2003, sier seniorrådgiver i Helsedepartementet, Stein Johnsen, til Bergens Tidende.

Han understreker at kodene som bestemmer refusjonen for de enkelte diagnosene, oppdateres jevnlig.

— Når korrekt medisinsk registrering gir slike utilsiktede utslag, vil vi vurdere refusjonene for denne type behandling. Det kan få effekt allerede fra 2004, sier Johnsen, som mener at det er flere uheldige omstendigheter som har ført til problemet.

Seniorrådgiveren understreker at departementet er helt avhengig av tilbakemelding fra de ulike medisinske fagmiljøene og peker på at det er etablert kanaler som skal fange opp dette.

— Neste kostnadsrevisjon vil få effekt for refusjonen for denne behandlingen, tror Johnsen.