Hein A. Kvalheim (36) er mannen som fikk med seg fire andre fartsglade karer og etablerte Kirkens BIL (bedriftsidrettslag...). Guttene fra Sjømannskirken, Sjømannsmisjonen, Indremisjonen og Frikirken var noen råskinn og gjorde det bra i bedriftsserien for gokartkjørere. Siden Bergen Gokartsenter hadde en gokart som kunne betjenes fullt og helt med hendene, konkurrerte siviløkonom Hein på like fot med de andre kjørerne. Og han var blant de aller raskeste.

Skrekkblandet fryd

— Å kjøre denne gokarten fjerner funksjonshemningen min. Det er en stor følelse å kunne konkurrere uten å ofre en tanke på at jeg har bein som ikke fungerer. Et skikkelig adrenalinkick. Kjøringen, særlig konkurransekjøringen, får frem følelser i meg som jeg ikke kjenner på til daglig. Jeg liker på bli kjent med hele følelsesregisteret mitt. Og her kan jeg ta ut sider i meg som jeg ikke kan bruke i trafikken. Konkurranseinstinktet, jaget etter å prestere, spenningen. Og det er flott å kjenne på teamfølelsen, det gode stresset med hurtige bytter mellom heatene. Skrekk blandet med fryd. Og bare det å konkurrere med seg selv gir mening. Det virker nesten meningsløst med treningskjøring hvis ikke tidtakersystemet fungerer så jeg kan se hvor fort jeg klarer å kjøre.

Daglig leder på gokartsenteret, Dag Martin Børhaug, skyter inn:

— Hein kjører veldig bra. Han har alltid hatt av de beste rundetidene. Og det har faktisk vært slik at de andre kjørerne har lurt på om de skulle prøve spesialgokarten. Kanskje den er ekstra rask. Men slik er det altså ikke.

På grensen - ikke over

Gass og brems betjenes med to trekantete hendler like under rattet. Den første gokarten som ble ombygd på denne måten skal visstnok være en Harald Huysman bygget til den tidligere svenske toppalpinisten Thomas Fogdö som brakk ryggen i 1995. Det var for at Fogdö skulle få være med og kjøre gokart sammen med alpinkompisene under Finken Cup.

Bergen Gokartsenter bygd opp sin utgave da et lag fra en av byens bedrifter ba dem om det. De hadde nemlig fire kjørere, og en femte som dessverre satt i rullestol. Senteret fikk bygd om en standard gokart, og nestemann bak rattet på fartsmaskinen var altså Hein.

Det ser så enkelt ut. På med hjelm. Ut av rullestolen og over i gokarten. Føttene surres fast til rammen på kjøretøyet. Off we go!

Etter et par runder for liksom å vokse seg sammen med maskinen, speeder Hein opp. Han klipper svingene, retter opp sladder, barberer railen rundt banen. Her gjelder bare raskeste vei mot mål. Det er dette som er vanskelig. Å kjøre helt på grensen, men hele tiden med kontroll. Og nå gjør det ingen forskjell om beina fungerer eller ikke.

Sitter på kroppen

— Som gokartkjører har du en veldig rask læringskurve. De første tre heatene fungerer gjerne slik at det første går med til å venne seg til både kjøretøyet og banen. Du føler deg utrygg. I andre heat begynner du å få opp farten, og venner deg til å kjøre. Og i det tredje heatet kan du plutselig få opplevelsen av at gokarten sitter på kroppen din. Dekkene er varme. Du behersker farten. Du kan virkelig begynne å kjøre. Det tar ikke lange tiden før du nærmer deg rundetider som bare er et par sekunder svakere enn de beste. Men å ta inn de siste sekundene, krever mye kjøring. Da er det snakk om å hente små marginer, sier Hein.

Han sier at kjøringen også er en konsentrasjonsprøve.

— Du kan ikke miste konsentrasjonen et øyeblikk. Da går det galt. Det er umulig å tenke på annet enn å kjøre maksimalt bra. Det renser hodet for alt annet. Jeg kjenner at jeg blir dyktig sliten etter at jeg har kjørt en stund. Kjenner det i hendene også forresten. Både å gasse og bremse med hendlene under rattet i tillegg til å styre er hardt arbeid, får å si det sånn. Må riste hendene litt løs på rettstrekningene.

Børhaug nevner en episode fra da tidligere Brann-trener Harald Aabrekk var inne i sin mest turbulente tid på Stadion.

— Da Aabrekk tok av seg hjelmen etter kjøringen sa han: «Dette er første gang på svært lenge at jeg ikke har tenkt på fotball...»

— Akkurat det er lett å forstå, sier Kvalheim.

Flott tiltak

Hein Kvalheim synes flere rullestolbrukere burde benytte seg av muligheten til å kjøre gokart.

— Uansett hva som gjør at beina ikke fungerer godt nok til å kjøre vanlig gokart, er dette et supert alternativ. At gokartsenteret tilbyr denne muligheten er et flott tiltak. De som jobber her vet hva som trengs, de kan virkelig å legge til rette for oss som har en funksjonshemning. Også unge rullestolbrukere som ikke har lært seg på kjøre bil kan komme hit for å kjøre. Og dette er en mulighet til å kunne gjøre akkurat det samme som de andre i gjengen, på like fot. Ikke ofte vi opplever det. Og skulle det gå riktig bra, finnes det faktisk internasjonale konkurranser for gruppen, blant annet i Italia.

Hein Kvalheim brakk ryggen i en motorsykkelulykke i 1983, 16 år gammel. Men drømmen om kjøre sykkel er der fortsatt. Derfor leder han en organisasjon som kaller seg «Likevel MC», der formålet er å gi muligheter for at folk som har funksjonshemninger kan kjøre «ordentlig» motorsykkel.

Men kicket får han allerede her på gokartbanen. Kicket som gjør ham enda litt bedre kjent med seg selv.

RÅSKINN: Hein A. Kvalheim (36) behersker gokartkjøringen. Det går skikkelig kjapt unna når han klipper svingene i den spesialbygde «handicapkarten» på Midttun..<br/>Foto: BJØRN ERIK LARSEN