I utgangspunktet sto diskusjonen mellom to alternativer, Kronstad, som Høgskolen i Bergen foretrakk, og Nedre Nygård som var kommunens foretrukne. Damsgårdssundet var en outsider.

Fikk først motbør

Sjøsiden AS med Westfal-Larsen Invest, Atle Halvorsen og Arne Veidung i spissen fikk entusiastisk støtte fra bydelsstyret på Løvstakken i 1998, men i bygningsrådet var det tommelen ned for dette alternativet. Samtlige partier med unntak av Frp gikk inn for Nedre Nygård.

Men så kom Høyre på banen. Statsbygg gikk først inn for at bare Nedre Nygård og Kronstad skulle konsekvensutredes. Høyres Inge Lønning og partikollega Oddvard Nilsen grep inn, og departementet ba om at også Damsgårdssundet måtte med i utredningen. Dessuten vedtok et enstemmig hovedstyre i Bergen Høyre at Damsgårdssundet var det beste alternativet.

I de kommunale organene fikk dette i første omgang ingen følger. Formannskapet vedtok i juni at Nedre Nygård var å foretrekke, og det med Høyres stemmer. Først etter valget i 1999, og med nye mannskaper, skjedde det endringer.

Høyres Monica Mæland kjempet nå for Damsgårdssundet. Høyre ville at dette skulle bli kommunens foretrukne alternativ. I bygningsrådet i desember 1999 fikk hun Arbeiderpartiet og Venstre med på at kommunen ønsket enten Nedre Nygård eller Damsgårdssundet. Og da saken ble sluttbehandlet i bystyret i februar 2000 endte det med et knapt flertall for Damsgårdssundet. Men Kronstad fikk 30 av 65 stemmer. Det fikk avgjørende betydning.

Ap snudde også

Ikke bare Høyre snudde i denne saken. I august 1998 kastet Hordaland AUF seg med full tyngde inn i kampen om lokaliseringen. AUFs tillitsvalgte, som den gang hadde stor makt i Bergens-partiet, uttalte til Bergens Tidende at de om nødvendig ville ta saken opp i Arbeiderpartiets representantskap.

Men i første omgang lot ikke partiets tillitsvalgte seg overbevise. Først i desember 1999 åpnet Aps politikere opp for at også Damsgårdssundet kunne være et alternativ.

Det hører med til historien at det et par år senere kom frem at den ene av partnerne i Sjøsiden AS, Arne Veidung, hadde bidratt med nærmere 20.000 kroner til Hordaland AUF. Men den store skandalen ble unngått ved at Hordaland Arbeiderparti betalte pengene tilbake etter sterk oppfordring fra revisor Trond Tystad.

Det hele endte for øvrig med at departementet bestemte seg for Kronstad, og da var løpet kjørt.