Da Thue-brødrene var elever på Slettebakken skole, var bygningene fylt til bristepunktet. Minimumstallet var 30 elever i hver klasse, og mange klasser måtte bytte på å bruke et felles klasserom. Toppåret 1964/65 hadde Slettebakken skole 1450 elever. I dag ligger tallet på knappe 300. I tillegg huser skolen International School of Bergen (140 elever) og en barnehage med rundt 50 barn.

Voldelige lærere

Både Trygve og Ove Thue stiller seg kritiske til planene om å opprette seks gigantskoler med 1000 elever i Hordaland.

— På gigantskoler med mange elever i klassen blir det mindre tid til hver enkelt elev og lett å overse problemer. Det jeg husker spesielt var at vi hadde veldig strenge lærere. Det er nok en helt annen situasjon nå, men vi hadde lærere som slo elevene. Vi opplevde traumatiske og sterke ting som at læreren klistret en elev oppetter tavlen ved å holde ham i halsen. Vi tok det som noe helt naturlig, men var skrekkslagne, forteller Ove Thue som nøler med å kalle episodene for «vold».

— Ordet «vold» er kanskje urettferdig fordi det nok var mer akseptert at lærerne la hånd på elevene. Vi opplevde at lærerne slo og avstraffet elevene fysisk.

— Har du gode minner fra skoletiden?

— Ikke så mange.

Storebror Trygve var heldigere. Han hadde en avholdt kvinnelig klassestyrer og trivdes godt på Slettebakken skole.

— Vi hadde en veldig trygg oppvekst og fikk virkelig utfolde oss på skolen selv om det var kadaverdisiplin, roser Trygve før han kommer med kritikk om kaotiske forhold på dagens gigantskoler:

— Som forelder opplevde jeg at Ulriken og Gimle skole ble slått sammen. Det ble full klæsj mellom elevene. Det var ikke sterke nok lærerkrefter til å holde orden på elevene, og sammenslåingen har ikke vært evaluert skikkelig i etterkant. Jeg stiller meg kritisk til gigantskoler.

Uheldig utvikling

Lærerne Jorunn Meisingset (63) og Arvid Nilsen (59) har begge lang fartstid på Slettebakken. Meisingset har vært ansatt sammenhengende siden 1961. Nilsen var lærer ved Slettebakken i årene 1964-71 og vendte tilbake i fjor. De vil ikke tilbake til fortiden.

— Jeg finner det uheldig med gigantskoler fordi det er så vanskelig å få oversikt, bemerker Arvid Nilsen.

— Men man skal ikke se bort fra at man kan dra mer veksler på hverandre og ha flere eksperter. For en videregående skole er dette viktig. Skal du få et godt faglig miljø må man ha en viss bredde og størrelse, balanserer Jorunn Meisingset.

Veteranlærernes ønske for en best mulig skole er maksimalt 20 elever i klassen. Begge mener overfylte klasser og trange plasskår rokker ved trivselen.

— Er situasjonen bedre nå enn da Slettebakken var en gigantskole?

— Ja, absolutt! Når man er så mange blir det veldig mange restriksjoner. Før satt elevene på rad og rekke i klasserommet, de ble hentet på plassen - alt skjedde i takt. Ting er mye friere nå, sier Nilsen.

Hendte lærere «forløp» seg

Verken han eller Meisingset kjenner til episoder av den karakteren Ove Thue beskriver, men sier metodene er endret.

— Den gang hadde vi fem ganger så mange elever. Det var minimum 30 elever i en klasse og en dyd av nødvendighet med disiplin og orden, sier Arvid Nilsen.

— Vi hadde like strengt regelverk den gangen. Lærere hadde ikke lov til å legge hånd på elevene, men jeg tror likevel at det hendte noen forløp seg. Det var så trangt, vi kom så tett innpå med mye stress, jo, det hendte nok man forløp seg.

— Forløp du deg?

— Da jeg kom tilbake i 2001 opplevde jeg i alle fall en så snill elevflokk at man nesten må le. Før var det elever fra miljøer som gjorde spekteret større.

— Vi har forandret oss med samfunnet. Det er et nærmere samarbeid mellom foreldre og skolen nå. Jeg ville ikke valgt annerledes. Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag, sier Meisingset.

ADVARER MOT GIGANSKOLER: (F.v.) Artisten Trygve Thue (52) ønsker ikke gigantskoler i Hordaland. - Store skoler gjør det lettere å miste oversikten, nikker lærerne Jorunn Meisingset (63) og Arvid Nilsen (59).
Foto: Helge Sunde