– Jeg tror 99 prosent av elevene med fremmedspråklig bakgrunn kommer til å stryke i norsk, sier Mubariz Saffa.

Han går i tredje klasse ved Bergen Katedralskole. Elevene som er to år yngre enn Saffa, får en vanskeligere norskeksamen enn ham. I 2010 må nemlig innvandrerelever avlegge samme eksamen som de norske elevene.

– Sett på som b-eksamen

Dagens fag er tilpasset nivået til minoritetsspråklige elever. Dette gjør det mulig for innvandrerungdom å fullføre videregående skole selv om de ikke har morsmålskompetanse i norsk. Bestått videregående skole er nødvendig for å kunne søke om opptak til høyskoler og universiteter.

I fjor ble faget norsk som annetspråk fjernet fordi Kunnskapsdepartementet mente det ikke fungerte etter hensikten.

– Det er eksempler på at elever som hadde bodd hele livet i Norge ble plassert i disse klassene, og eksamen i «norsk som annetspråk» ble av mange sett på som en b-eksamen, sier lektor Inger Marie Stein.

Endringene i faget norsk som annetspråk tvinger innvandrerungdom inn i de samme faglige rammene som andre norske elever. Etter et halvt år merkes allerede de negative konsekvensene ved Bergen Katedralskole.

– Vi frykter at mange elever vil gi opp skolegangen på grunn av kravene i norsk, sier lektor Marianne Giske Korsnes.

Disse negative konsekvensene har de gjort kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell oppmerksom på i et brev.

Ny underklasse

– Vi har hatt og har mange flinke elever med innvandrerbakgrunn. Flere har kommet inn på krevende studier som medisinerstudiet og tannlegestudiet, sier lektor Marianne Berge. Dette er elever med toppkarakterer i alle fag, men som ikke hadde kommet inn viss de hadde gått opp til vanlig norskeksamen.

Dette ville gjort det umulig for disse elevene å søke opptak til høyere utdanning. Også for de fremmedspråklige elevene på yrkesfag skaper den nye læreplanen problemer.

– Jeg har hørt at de har de samme problemene der. Hvis elevene der ikke klarer norskeksamenen, vil de ikke få fagbrevet.

Lektor Inger Marie Stein mener elevene bruker norsk som et verktøy for å forstå fagtekster. Hun peker på at man trenger en annen språklig kompetanse for å lese en fagtekst i matematikk enn for å lese norrøn mytologi.

– Hvis læreplanen blir værende slik den er nå, er vi redde for at mange evnerike elever ender opp i lavlønnsyrker. Slik vil Norge få en ny underklasse. Dette vil være folk med femmere og seksere i alle fag utenom i norsk, et fag de aldri klarer å bestå fordi de har et handikap med å være født i et annet land enn Norge.

Redde for fremtiden

Også elevene er fortvilet over situasjonen.

– Hvis de vet at mange elever får ødelagt fremtiden sin. Hvorfor vedtar politikerne noe slikt? spør Kasjost Asi.

Elevene er redde for hvordan fremtiden kommer til å bli hvis de ikke får muligheten til å studere eller lære seg ett yrke.

– Hvis vi må gi opp skolen, kan vi ende opp som kriminelle. Det er norske myndigheter som ødelegger for oss, sier Bedredin Mujid.

Lærerne ved Bergen Katedralskole presiserer at det de ønsker, er at de minoritetsspråklige elevene skal kunne bestå eksamen i norskfaget og få de samme mulighetene som de norske elevene til å få seg en utdanning og et yrke.

Hva synes du om den nye læreplanen? Diskuter saken her.

FRYKTER EKSAMEN: Kasjot Asi (bak t.v.), Steve Yannick Budigiri, Ridaya Baral, Rebin Tahir, Mubariz Saffa og Bedrin Majid (foran) frykter at de vil få det vanskeligere med å få tatt eksamen fra videregående. Nå må de gjennom samme norskeksamen som norske elever. FOTO: ØRJAN DEISZ
NY UNDERKLASSE: - Hvis læreplanen blir værende slik den er nå, er vi redde for at mange evnerike elever ender opp i lavlønnsyrker. Slik vil Norge få en ny underklasse, frykter lektor Inger Marie Stein. FOTO: ØRJAN DEISZ