Utjevning av forskjeller i skolen basert på elevers sosiale bakgrunn har vært et sentralt mål i alle omfattende skolereformer i Norge siden krigen. Men forskningen har gang på gang dokumentert at skolen ikke makter å kompensere for forskjeller i elevenes bakgrunn.

En rekke forskere frykter at nye undervisningsmetoder kan bidra til at forskjellene øker ytterligere.

— Med prosjektarbeid og andre frie læringsformer skyver man mer og mer av ansvaret for læringen over på elevene og foreldrene, sier forsker Are Turmo på Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo (UiO).

Spørsmålet er om utviklingen i den norske skolen bidrar til å sementere og faktisk forsterke forskjellene.

— Jeg mener det. Alt dette med foreldredeltakelse, foreldre som skal gi leseopplæring, prosjektarbeid osv., vil kunne bidra til en forsterket effekt av elevenes sosiale bakgrunn, sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved UiO.

— Jeg vil anta at jo mer foreldrene skal bidra i opplæringen av barna, jo større forskjeller vil vi få.

- Fungerer ikke

— Jeg tror ikke prosjektarbeider fungerer for de svakeste elvene, sier Anders Bakken, skoleforsker ved Universitetet i Oslo.

I fjor stilte han spørsmål ved de nye undervisningsformene i en artikkel i «Tidsskrift for ungdomsforskning».

«Det er rimelig å anta at et undervisningsopplegg hvor ansvaret for læring i større grad tillegges eleven, er best tilrettelagt for skoleflinke elever som i utgangspunktet klarer seg godt på egen hånd», skrev Bakken og påviste tendenser til økte forskjeller i skoleprestasjonene knyttet til elevenes bakgrunn, i løpet av 1990-tallet. Selv om han ikke beskrev endringene som dramatiske.

Noe av poenget med innføring av prosjektarbeid var at dette skulle frigjøre tid for lærerne slik at de kunne gi individuell oppfølging til hver enkelt elev.

— Mange av dem trenger veldig tett oppfølging. De må forklares tydeligere hva de skal gjøre. Jeg har liten tro på at dette faktisk fungerer i praksis.

Forskning

Den siste uken har det kommet en rekke forskningsrapporter som på ulikt vis understreker hvordan elevenes skoleprestasjoner påvirkes av foreldrenes utdannings-, velstandsnivå og sosial status.

Konklusjonen er like enkel som den er klar: Familiebakgrunn er den klart viktigste faktoren for å forklare skoleprestasjoner.

«Elever med foreldre som har høy utdanning, inntekt og formue, har i gjennomsnitt 17,8 flere grunnskolepoeng enn elever med foreldre med lav utdanning og inntekt og som har vært arbeidsledige og mottatt sosialhjelp», heter det blant annet i rapporten «Utdanning 2005» som Statistisk sentralbyrå la frem forrige uke.

«Søren» og «Finn»

I forbindelse med den danske undersøkelsen «Foreldrenes skolevalg», laget av AE-rådet på oppdrag av dansk LO, illustreres problemet med eksemplene «Finn», med foreldre med lav utdanning og «Søren» med høyt utdannede foreldre.

Når «Finn» kommer hjem spør foreldrene om hvordan det var på skolen. «Bra», svarer Finn. «Hva gjorde dere»?, «Ikke noe spesielt», svar Finn og foreldrene slår seg til tåls med svaret.

«Sørens» foreldre derimot nøyer seg ikke med et slikt svar. De spør mer detaljert og når Søren jobber med et prosjekt, henter gjerne far eller mor leksikon eller andre bøker ned fra hyllen, kanskje hjelper de til med faktasøk på internett eller de tar med seg sønnen til biblioteket.

— Det synes jeg er et godt eksempel, sier Are Turmo og viser til at sammenhengen mellom skoleprestasjoner og forhold som selvoppfatning, motivasjon og bruk av læringsstrategier er relativt sterk i Norge.

— Forskning tyder på at elevenes egen motivasjon har mer å si i Norge enn for eksempel i de andre nordiske land, sier Turmo.

Arne Nilsen