— Han hevder han var i sjokk. Derfor stakk han fra ulykkesstedet, og mener han ikke kan dømmes etter tiltalen. En full eller delvis frifinnelse vil være det verste som kan skje oss. Vi får ikke fred før ansvaret er plassert, sier Ove Skjellanger.

Løp for livet

Den 27. juli i fjor. Fire kamerater vandrer langs Strandveien mellom Hov og Hals på Jylland. Erlend Skjellanger ser ikke bilen som nærmer seg. Noen roper at han må passe seg. Når Erlend oppfatter advarselen er det for sent..

— Bilen kom så alt for fort. Erlend løp for livet, men hadde ingen sjanse, sier Ove Skjellanger.

Den 19 år gamle gutten fra Landås blir meid ned. Kroppen smeller over panseret, knuser frontruten, og blir liggende urørlig på asfalten.

— Hadde han bare hjulpet til, angret og fortvilet. Da kunne jeg kanskje klart å vise litt sympati. Nå føler jeg bare bitterhet og sinne, sier Ove Skjellanger.

For mannen som kjørte på Erlend tilbyr verken førstehjelp eller skyss til sykehuset. Han sparker bare ut frontruten og stikker fra stedet.

I veikanten ligger en 19 år gammel gutt med punktert lunge, flere åpne brudd, og alvorlige nakkeskader. En uke senere blir Erlend Skjellanger erklært død.

Kokain

I dag starter rettssaken mot bilføreren i Ålborg tinghus. Han er tiltalt for uaktsomt drap. Politiet vil føre bevis for at mannen holdt en fart på 112 km/t da han traff Erlend. Fartsgrensen på stedet er 60.

For Erlends familie er det viktig at bilføreren blir dømt. De er ikke så opptatt av straffeutmålingen, men ønsker at ansvaret skal plasseres.

Tilgi kan de aldri.

— Jeg forstår at ulykker kan skje. Folk dør i trafikken, slik er det bare. Men dette er ingen vanlig ulykke. Denne mannen gjorde alt galt. Han tok et liv.

Ove Skjellanger peker blant annet på at den tiltalte ikke hadde førerkort. Det var fratatt ham noen år tidligere på grunn av fyllekjøring. I retten vil man også få høre vitner fortelle at mannen hadde glemt å slå på lysene, og at det var derfor Erlend ikke så ham komme.

— Politiet fant også spor av kokain i blodet hans, men har ikke tiltalt ham for kjøring i påvirket tilstand. For meg er det likevel et klart signal på hvilken type vi har å gjøre med

Livet står stille

Når den danske rusmisbrukeren setter seg i tiltaleboksen i dag sitter Ove og Kristin Skjellanger hjemme i Sollien.

— Jeg vil ikke møte den mannen. Jeg orker ikke ha ham på netthinnen, sier Kristin Skjellanger.

Hun var sykemeldt en kort periode etter sønnens bortgang. Nå er hun tilbake i full jobb. Ove Skjellanger har ikke maktet det samme.

— Jeg jobbet i Gaia, som bussjåfør, og forsøkte å kjøre ruten min et par ganger etter ulykken. Det gikk ikke så bra. Passasjerer som hadde lest om Erlend i avisen kom og klemte meg. Det var godt ment, men jeg taklet det dårlig.

I dag er Ove Skjellanger sykemeldt. Immunforsvaret brøt ned etter seks måneder i sorg. Diabetesen som hadde vært under kontroll i årevis blusset opp.

— 27. juli 2001 er vår D-dag. Vår nye tidsregning starter den dagen Erlend ble påkjørt. Siden da har alt stått bom stille her i huset.

— Tror du livet noen gang vil gå videre?

— Ja. Det må gå videre, men ikke før han som gjorde dette har fått sin straff. Da kan vi se fremover, sier Ove Skjellanger.

VENTER PÅ DOMMEN: I dag starter rettssaken mot dansken som i fjor kjørte ned og drepte Erlend Skjellanger i Danmark. Ove og Kristin Skjellanger frykter en frifinnelse.
FOTO: KNUT STRAND