Årsaken er at fagfeltene utvikler seg raskt. Første gangen avtalen ble revidert, var i april 2003. Det skjedde etter et spesialistmøte i Bergen sommeren 2002, der det ble laget et teknisk-vitenskapelig grunnlagsdokument. Den siste endringen i avtalen skjedde i april i år.

Mer husholdningsmaskiner

De tre revisjonene har knapt ført til endringer i avtaleteksten, men de har bidratt til å endre måten Konvensjonen om kjemiske våpen håndheves på. F.eks. har utviklingen innen syntetisk kjemi og reaktorteknologi gjort at produksjonsanlegg for kjemiske våpen ikke lenger behøver å bestå av store kjeler med enorme røropplegg. Utstyret kan i dag minne mer om husholdningsmaskiner, og gjør at kjemikalier kan fremstilles i industriell skala i små fabrikker. Det har konsekvenser for hvordan inspeksjoner gjennomføres.

Terrorister

Mange er opptatt av de nye kjemiske midlene for å kontrollere folkemengder i opprør — såkalte ICA-midler. Forskning på slike midler er tillatt, men frykten øker for at det kan bli et smutthull. Det er ingen tvil om at disse midlene virker på sentralnervesystemet, og i verste fall kan føre til døden. Det ble klart for all verden under gisselaksjonen i Moskva i 2002, da 124 av 750 gisler døde.

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) forholder seg til landene som har ratifisert avtalen, ikke til revolusjonære grupper og terrorister. Men det er nettopp ikke-statlige aktører som har fått større betydning de siste årene. De kan fort bli et stort problem i land der myndighetene ikke har kontroll på hvor kjemikalier og teknisk utstyr er. Bomben i Regjeringskvartalet 22. juli 2011 er et eksempel på hva som da kan skje.