– Vi har spurt finansministeren og departementet om hvorvidt informasjonen fra skjemaene som boligeierne skal sende inn, på et senere tidspunkt kan bli brukt til fastsettelse av kommunal eiendomsskatt. Vi har ikke fått et klart svar, sier Pihl.

Derfor frykter han for konsekvensene litt frem i tid.

– Faren er at med denne informasjonen tilgjengelig kan terskelen for å innføre eiendomsskatt bli lavere. Flere kommuner kan velge å gjøre det, sier Pihl.

Han forteller at detaljene i regelverket ikke er klare ennå, og at det derfor er for tidlig å si hva konsekvensene kan bli.

Seniorrådgiver Ingvild Brandal Gaasemyr i Finansdepartementet sier at de ikke har vurdert hvorvidt de nye likningsverdiene på bolig kan brukes som grunnlag for beregning av kommunal eiendomsskatt.

– Systemet ble innført for å rydde opp iformuesverdsettingen av bolig,ogdet er ikkevurdert å bruke de nye verdiene også for eiendomsskatt. Det nye systemet gjelder heller ikke for fritidseiendom, slik at kommunene uansett må taksere fritidseiendommene lokalt. I tillegg har man en maksgrense på 30 prosent av markedsverdi, det er lavere enn de fleste kommuner takserer eiendommer til i dag, sier Gaasemyr.

Carsten Pihl forteller at de ser for seg at den nye verdsettelsen av boligers likningsverdi også kan bli aktuelt å bruke i fremtidige arveoppgjør.

Han påpeker også at det et usikkerhetsmoment knyttet til den nye ordningen og beregning av formuesskatt.

– For de fleste som betaler formuesskatt vil regelendringen føre til en lettelse i første omgang. Men det er et usikkerhetsmoment knyttet til hvorvidt den nye standardiseringen legger til rette for en raskere økning av likningsverdien på boliger. På sikt kan det medføre en økning i formuesskatten for langt flere, sier Pihl.