I over ti år har Lisbeth Solbakken benyttet seg av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til å få hjelp til dagligdagse gjøremål hun ikke klarer selv. Hun ansetter selv personlige assistenter, og bestemmer hva hun trenger hjelp til. Hun kaller assistentene for sine armer og bein.

— Det som er så bra er at jeg vet hvem jeg forholder meg til, og hva de kan. De bistår meg med det jeg har behov for, sier Solbakken.

Nå frykter hun imidlertid at hverdagen fremover skal bli tungvint.

Vil heller fortsette å kjempe

Tidligere i år sendte regjeringen et forslag om å rettighetsfeste BPA ut på høring. Men rettighetsfestingen har klare begrensninger. Assistentene skal for eksempel ikke gjøre oppgaver støttekontakter ville gjort, og skal ikke gi helsetjenester i hjemmet. Dermed får flere av dem som bruker BPA i dag rett til færre timer med personlig assistent.

I går gikk høringsfristen ut, og svært mange av tilbakemeldingene er kritiske.

— Vi har kjempet for rettighetsfesting i 20 år, men vi vil heller fortsette å kjempe, enn å godta dette lovforslaget, sier Ann Kristin Krokan, politisk leder i Uloba, et samvirke av funksjonshemmede som benytter seg av BPA.

Hun mener forslaget har altfor mange innskrenkninger.

— Det er uklart hva regjeringen mener med helsetjenester som må holdes utenom. Eksemplene som er brukt, er å gi medisiner. Det mener vi smaker av umyndiggjøring av brukerne. Høringsnotatet sier også at man ikke kan gjøre om støttekontakt til BPA. Men hele hensikten med BPA er jo å samle alle tjenester, slik at brukerne har færre mennesker å forholde seg til, sier Krokan.

Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund, mener ordningen blir mindre fleksibel.

— Det vil være bedre om støttekontakt og BPA er samme løsning. I BPA er man selv arbeidsleder. Da skal brukeren selv stå ansvarlig for om man ønsker å vaske gulv eller gå på kino, sier Lein.

Lite fleksibelt

Lisbeth Solbakken har en sønn på seks år. Som andre foreldre vil hun gjøre ting sammen med ham. Gå på kino. Dra i bursdagsbesøk.

— Jeg kan ikke gjøre noe av dette uten assistanse, for jeg klarer ikke å forflytte meg alene, sier Solbakken.

Blir det som regjeringen vil, mener Solbakken hun må søke om støttekontakt for å være med på slike aktiviteter i fremtiden. Det vil bli enda en person å forholde seg til for Solbakken og sønnen, og en langt mindre fleksibel hverdag.

— Hva skal jeg si da? «Jeg kan ikke komme på middagsbesøk i dag for den personen som har lov til å være med meg på sosiale aktiviteter er ikke på jobb.»

Hun husker hvordan hverdagen var før hun selv begynte å ansette sine assistenter.

— Fra fredag til søndag kunne jeg ha seks forskjellige personer inne. Det er en hverdag jeg ikke vil tilbake til, forteller Solbakken.

Flere isolerte

Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, mener regjeringen ikke har forstått hva BPA skal være.

— Jeg er bekymret for at regjeringen først og fremst ser på dette som en helsetjeneste. Det handler jo om folk som i utgangspunktet ikke er syke, men som trenger assistanse for å leve et vanlig liv, sier Ørstavik.

Ombudet mener regjeringen burde lagt mer vekt på at å inkludere funksjonshemmede er samfunnsmessig lønnsomt.

— I utgangspunktet er det veldig bra å få rettighetsfestet BPA, men jeg er redd det kan bidra til at flere blir isolert med de begrensningene som ligger i forslaget nå, sier Ørstavik.

Lisbeth Solbakken håper nå at BPA vil bli et tema i valgkampen.

— Jeg har ikke lyst på denne rettighetsfestingen slik den er nå. Det er en rettighetsfesting til isolasjon.