ARNE COLLIANDERarne.colliander@bergens-tidende.no

5000 stillinger skal bort fra Forsvaret. For å få det til, lokkes det med fete sluttpakker. De inneholder blant annet at befal som slutter, beholder inntil 60 prosent av lønnen sin i flere år fremover.

Høytstående befal frykter at personell med spisskompetanse får spasere ut dørene med gunstige sluttpakker, og at hullene må tettes ved ekstern rekruttering senere. I så fall risikerer Forsvaret å betale halvannen årslønn for det samme arbeidet som tidligere ble utført for en årslønn.

Utfordring – Det kan komme til å skje. Utfordringen i avgangsprosessen er likevel å unngå akkurat slike situasjoner, sier øverstkommanderende for Sjøforsvaret, generalinspektør Kjell-Birger Olsen.

Forsvarssjefens forutsetning for den personellmessige slankekuren er at forsvarsgrenene rokerer internt, og sørger for at nøkkelstillinger forblir besatt.

Det er ingen automatikk i at alle som søker sluttpakker, får det. Forsvaret vurderer søknadene ut fra sitt fremtidige behov. I utgangspunktet skal man ikke gi slipp på spisskompetanse.

800 i Sjøforsvaret Sjøforsvarets andel av «overflødige», er anslått til 800. Ved utgangen av desember hadde 315 personer i denne forsvarsgrenen søkt om en eller annen form for sluttpakke. 216 av dem har fått innvilget søknadene.

– Hittil i prosessen føler jeg ikke at avgangen går på bekostning av kompetansen vi trenger i årene som kommer, sier kontreadmiral Kjell-Birger Olsen.

Nesten 600 personer til skal imidlertid fortsatt bort fra Sjøforsvaret.

– Foreløpig vet vi selvfølgelig ikke hvordan det vil slå ut, vedgår generalinspektøren.

Kvalitet Kontreadmiral Olsen innrømmer at nedskjæringene blir merkbare for Sjøforsvaret.

– Tilstedeværelsen og tilgjengeligheten vår langs kysten blir dårligere, spesielt fordi MTB-våpenet forsvinner. Samtidig skal det være kvalitet over det som blir igjen. Med de nye fregattene på plass, beholder vi et troverdig og slagferdig sjøforsvar, poengterer Olsen.

Fregatt-skepsis I sjømilitære kretser er det like fullt skepsis til om det blir igjen tilstrekkelig kompetanse i Sjøforsvaret til å bemanne og operere de fem nye fregattene som kommer fra 2004 og utover.

– Dette er en høyt prioritert oppgave for oss. Jeg nærer ingen slik frykt, sier kontreadmiral Kjell-Birger Olsen.

Selv om slankekuren smerter, er ikke generalinspektøren i tvil om at omstillinger er nødvendig.

– Sjøforsvaret kan ikke råtne på rot, slik det har vært tendenser til de siste årene. Det vi står igjen med etter denne prosessen, blir prioritert og veldrevet, understreker generalinspektøren.