— Lurkers? Nei, vi er ikke. Jeg bruker Facebook i hovedsak til å være sosial og ha kontakt med venner, sier Nina Mikhailova. Vi møter 18-åringen sammen med kompisene i Bergen sentrum.

— Er dere aktive i debatter på Facebook?

— Nei, ikke noe særlig. Det er en tid og sted for alt, og jeg pleier ikke diskutere politikk og andre ting på Facebook, sier 17 år gamle Fredrik Bergman.

Enveisbrukere

De såkalte sosialiseringsbrukerne er i flertall blant Facebook-typene, skal vi tro Petter Bae Brandtzæg. Han er forsker ved SINTEF og har skrevet avhandlingen "Social implications of the Internet and social networking sites – a user typology approach". Men svært mange Facebook-brukere er verken sosiale eller aktive når de bruker sosiale medier.

— Lurkere er personer som følger med på hva andre skriver, men sjelden bidrar med noe selv, sier Petter Bae Brandtzæg.

Ifølge undersøkelsen er 29 prosent Facebook-folket lurkere som bare følger med på hva andre skriver - de er tilstede på festen, men sitter i hjørnet og ser på hva alle de andre driver med. Han sammenligner måten lurkerne bruker Facebook med hvordan tradisjonelle medier som TV og radio blir brukt.

— De tar i mot et budskap som andre sender. De blir typiske envesibrukere - de er konsumenter fremfor å være deltagere, sier Brandtzæg.

Digitale klasseskiller

petterbaebrandtzæg.jpg

23 prosent er ifølge undersøkelsen sporadiske brukere. De bruker Facebook en gang iblant, men verken diskuterer eller produserer innhold.

Det betyr at mer enn halvparten av Facebook-brukerne kun er passive brukere.

— Er du overasket over at så få er aktive?

— Nei, egentlig ikke. Sosiale medier er blitt hyllet for at de får folk til å delta og at de fungerer demokratiserende. Det stemmer ikke nødvendigvis, sier han.

Brandtzæg frykter vi om ikke lenge vil oppleve digitale klasseskiller mellom de som behersker den sosialiseringsformen som foregår på Facebook, og de som ikke gjør det.

— Deler av arbeidslivet kommer til å inntas av sosiale medier og man trenger kunnskap for å beherske denne sosialiseringsformen. I tillegg kan det være vanskelig å ivareta ting som personvern på Facebook. De som ikke behersker denne sosialiseringsformen vil ofte være folk som er marginaliserte i utgangspunktet, nå kan de bli dobbelt marginaliserte, sier han.

Jenter mest aktive

Den største gruppen i Brandtzægs undersøkelse er de 34 prosent han kaller «sosialiseringsbrukere»; de som primært bruker Facebook til interaksjon med venner og familie. De bruker ofte Facebook som en slags forlengelse av telefonen.

— Jenter er de som er mest aktive på Facebook og de er godt representert i denne gruppen. Jeg tror sosiale medier kan bli en ny maktarena for kvinner.

— Hvorfor det?

— Jenter behersker sosiale konstellasjoner i uformelle settinger på en annen måte enn mange menn. Sosiale medier er en lite hierarkisk arena hvor tradisjonelle maktforhold kanskje ikke spiller så stor rolle, sier han.

Brandtzæg trekker en parallell til kvinners bruk av tekstmeldingen.

— De forsto det sosiale potensialet i tekstmeldingen. Der menn gjerne besvarer tekstmeldinger med «ja» og «ok», kan kvinner skrive lange meldinger og bruke mediet mer sosialt, sier han.

Kan medføre ensomhet

Det amerikanske tidskriftet The Atlantic spurte nylig om vi blir ensomme av sosiale medier. Brandtzægs funn viser at overdreven bruk kan føre til ensomhet.

— De 5 prosent som bruker Facebook mest - de «avanserte» brukerne - er de som i størst grad svarer at de sliter med ensomhet. De bor også ofte alene, sier han.

— Men de 34 prosent, som bruker Facebook til sosialisering, «scorer» lavest på spørsmål om ensomhet. For dem virker Facebook positivt sosialt sett.

Ungdommene ved Den blå steinen i Bergen sentrum kjenner alle noen som de mener er litt i grenseland når det gjelder bruken av Facebook.

— Det er mange som er ganske avhengige, men jeg vet ikke om de bruker det så mye at de blir ensomme. Det er jo i så fall ganske ironisk at man blir ensom av sosiale medier, sier Marcus Erstad (16).