Festen endte med at hele huset ble rasert. Nå frykter han nye hevntokter fra Askøy-gjengen.

— Jeg skjønner ikke dommeren som ville løslate de siktede. Jeg har fått opplyst at disse er gjengangere i det kriminelle miljøet på Askøy. Samboeren min er redd for at de skal oppsøke oss. Jeg frykter ikke for meg selv, men er bekymret for samboeren og vennene mine, sier Tore Nygård Frantzen til Bergens Tidende.

Han var en av deltakerne på festen på Davanger, som endte i brutale overfall og fryktelige ødeleggelser. Han har dype kutt i høyre hånd. De fikk han da han verget seg mot en øks som ble svingt mot hodet hans. Venstre hånd er brukket, og ansiktet er fullt av arr og sår etter at hodet hans ble kjørt gjennom en glassrute. Hele kroppen er mørbanket fordi fire-fem personer dundret løs på ham med et balltre.

— På legevakten sa de at jeg kunne være glad for at jeg var i live. Jeg synes det er forferdelig dersom de som gjorde dette skal få slippe unna, sier Tore Nygård Frantzen.

Han ble også frastjålet nøkler, mobiltelefon og 2500 kroner i kontanter under bataljene.

— Det verste er tapet av nøklene. Vi blir nødt til å skifte lås, konstaterer Nygård Frantzen.

De fem siktede, fire menn og en kvinne fra Askøy i alderen 18-28 år, har forklart at de knapt nok kjenner hverandre og at de bare var tilfeldige vitner til et vanvittig kaos som hadde oppstått før de selv kom til stedet.

— Den verste løgnen jeg har hørt, hevder Tore Nygård Frantzen. Han har en helt annen versjon av det som skjedde.

— 18-åringen fra Askøy som kom først, har tidligere vært i konflikt med festverten. Da han fikk beskjed om å forlate huset fordi han var uønsket, laget han rabalder og måtte hives ut. En tid etterpå kom han tilbake med 20-30 personer, utstyrt med øks, balltre, planker og kniver.

— Da ruten i ytterdøren ble knust, åpnet jeg døren. I neste øyeblikk kommer øksen mot meg. Jeg gikk inn i stuen, men ble dratt ut og rundjult av fire-fem stykker som ropte «drep ham, drep ham». De var fullstendig gale. Det er det verste jeg noen gang har opplevd. Jeg fikk helt sjokk. Det var akkurat som om det var en film, forteller Tore Nygård Frantzen.